fbpx Sykepleiere mer fornøyd enn andre Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere mer fornøyd enn andre

bildet viser glad sykepleier
TRIVES: Om jobben oppleves lite hektisk/stressende, har bra variasjon, høy grad av autonomi og om lederen verdsetter det sykepleierne gjør, trives de bedre med jobben enn andre yrkesgrupper med tilsvarende lang utdanning. Foto: Colourbox

Ida H Andresen skulle trene på en statistisk metode i masteroppgaven sin. Da oppdaget hun at sykepleiere var hakket mer fornøyd med både jobben og livet enn andre yrkesgrupper.

To ting overrasket sykepleier Ida Hellum Andresen under arbeidet med masteren sin: At sykepleiere er såpass fornøyd både med jobben og livet. Og at jo mer kolleger spør sykepleierne om råd, jo mer har de lyst til å slutte.

– Jeg trodde det ville være motsatt. Jeg tenkte de syntes yrket var såpass hardt at det kanskje gikk ut over livskvaliteten. Og så trodde jeg at de ville føle seg verdsatt dersom kolleger spurte om råd, sier sykepleieren, som til daglig jobber ved legevakta i Røyken kommune.

bildet viser Ida Andresen
FERDIG MASTERSTUDENT: Ida H Andresen scorer selv høyt på både livskvalitet og jobbtilfredshet i jobben som sykepleier på legevakta på Røyken, men kan tenke seg å forske mer med tid og stunder. Foto: Erik M Sundt

Nesten 15 000 personer

Andresen fikk tilgang til LOGG-studien fra Nova da hun skulle ta sin master ved Høgskolen i Oslo og Akershus. LOGG står for Life cOurse, Gender and Generation, og er en stor database med svar fra en spørreundersøkelse som ble gjort i 2007 og 2008 blant 14 892 personer i Norge. Undersøkelsen ble utført både som intervju over telefon og som selvrapportering på skjema via posten.

478 av dem var sykepleiere og av disse hadde 382 bachelorutdanning, mens 96 hadde videreutdanning.

Kontrollgruppen bestod av 3714 som hadde diverse andre yrker av samme utdanningslengde som bachelor- og spesialistsykepleie.

Gamle tall

Dataene fra LOGG er snart ti år gamle.

– Hvorfor valgte du å jobbe med så gamle tall?

– Jeg ønsket et stort tallmateriale, der jeg kunne sammenligne sykepleiere med andre yrkesgrupper og få signifikante funn. Det ville jeg ikke klart å få hvis jeg skulle gjort min egen undersøkelse, sier Andresen.

Første studie om sykepleieres livskvalitet

Så vidt hun vet, er dette den første studien i Norge som ser på sykepleieres livskvalitet sammenlignet med andre yrkesgrupper.

– Den er også en av de første i verden som ser på den subjektive livskvaliteten til sykepleierne. Tidligere har det bare blitt sett på sykepleieres helsetilstand som et objektivt mål på livskvalitet, sier Andresen.

Når deltakerne i undersøkelsen skulle score hvor fornøyd de var med livet på en skala fra 5-25, var det en ørliten signifikant forskjell i sykepleiernes favør. Forskjellen ble enda tydeligere når Andresen kontrollerte for enkelte variabler. Da hadde sykepleierne en livskvalitet på 15,8, mens kontrollgruppen hadde15,3.

– Det var alder (jo yngre jo bedre), grad av autonomi i jobben og grad av jobbfornøydhet som hadde noe å si for sykepleiernes opplevelse av livskvalitet, opplyser hun.

Forsker Thomas Hansen ved Nova er andreforfatter på artikkelen til Andresen.

– At sykepleiere generelt er fornøyd med livet, kan skyldes at de opplever jobben som svært givende og meningsfull. De føler at jobben de gjør blir verdsatt av pasienter og pårørende, og kanskje kan nærheten til sykdom, sorg og død gi dem et mer positivt perspektiv på eget liv, sier han i en pressemelding fra Nova.

Fornøyd med jobben

Når Andresen sammenlignet sykepleiere med andre yrkesgrupper, var de omtrent like fornøyde med jobben. Men etter at hun kontrollerte for ulike variabler, ble forskjellen signifikant i sykepleiernes favør. Da scorte sykepleierne 6,1 og de andre 5,7 på en skala som gikk fra 0 til 10.

– For jobbfornøydhet, var det planer om å bytte jobb, om jobben var hektisk/stressende, om jobben hadde lite variasjon, grad av autonomi og om lederen verdsetter det du gjør, som ga utslag, sier Andresen.

Lønn ingen betydning

Lønn, kjønn, nattarbeid, fast stilling, vikariat, uregelmessig arbeidstid, hvor mange timer de jobbet i uka, datasystemer som er vanskelige å lære, muligheten til å lære nye ting og hvor lenge de hadde stått i den samme jobben, hadde ingenting å si for hverken livskvalitet eller jobbtilfredshet.

– Tror du at akkurat disse funnene stemmer med virkeligheten?

– Det er mulig, likevel er det litt overraskende at ingen av variablene hadde en innvirkning på livskvalitet eller jobbtilfredshet. Vi kan ikke si noe om rekkefølgen, hva som påvirker hva, i undersøkelsen. Er sykepleiere så fornøyde med livet og jobben at fast nattarbeid, lav lønn og vikariat ikke påvirker dem, eller er dette faktorer som ikke er relevante for livskvaliteten og jobbtilfredsheten deres. I tillegg er det mange faktorer ved sykepleiernes jobb og liv vi ikke har med i analysen, som ville vært relevante, sier Andresen.

bildet viser Thomas Hansen
OVERRASKENDE OM NATTARBEID: Thomas Hansen ved Nova mener det er overraskende at de ikke fant en klarere tendens til at det å jobbe mye natt går ut over livskvaliteten, selv om det var en svak tendens i den retning. Foto: Studio Vest/Nova

Spekulasjoner

Andresen kunne ikke se om sykepleierne jobbet i kommune- eller spesialisthelsetjenesten.

– Hvis jeg skal spekulere i forskjell mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, ville jeg anta at kommunehelsetjenesten er mest presset og at sykepleierne der er minst fornøyde, sier hun.

Dessverre fikk hun heller ikke spurt sykepleierne om hvorfor de hadde svart som de gjorde, all den tid dette var en anonym undersøkelse.

– Hvis jeg skal spekulere i hvorfor det at kolleger spør om råd gjør at sykepleiere har større sjanse for å ønske å skifte jobb, vil jeg tro de syntes det ble masete og at de ble forstyrra i arbeidet sitt, sier hun.

En av tre vurderte å slutte

Andresen fant også at rundt 30 prosent av sykepleierne hadde vurdert å slutte i jobben. Det var en andel de hadde til felles med kontrollgruppen, og tallene stemte også med andre undersøkelser fra samme tid.

Vikariat, om kolleger spør om råd, jobbtilfredshet og alder hadde en sammenheng med om sykepleierne vurderte å slutte i jobben sin.

– Jeg tror nok svarene hadde vært annerledes hvis undersøkelsen hadde vært gjort etter samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar 2012, sier Andresen og henviser til NOVA-undersøkelsen som kom i høst.

Den viste at så mange som halvparten av sykepleierne ved sykehjem og hjemmesykepleien hadde vurdert eller ønsket å slutte.

Studien kan tipse ledere

– Hva kan funnene dine brukes til?

– De kan være med å danne et grunnlag for videre forskning på sykepleiere og hvordan de kan holdes i jobb. Ledere kan også bruke studien og få tips om hvilke faktorer som kan bedre jobbhverdagen for sykepleiere.

– Hvor fornøyd er du selv med livskvaliteten og jobben, hvis du må score deg selv?

– Hvis jeg bruker de samme skalaene som i undersøkelsen, scorer jeg 18 på livskvalitet. Jeg vil si 7 på jobbtilfredshet. Jeg opplever store variasjoner i arbeidsoppgaver, har stor grad av autonomi, og jeg har en god leder. Arbeidsdagen på legevakt er naturlig hektisk, men jeg opplever det ikke som et negativt stress.

– Har du vurdert å slutte, da?

– Jeg ønsker i fremtiden å fortsette å forske, det er noe jeg syns er veldig gøy og spennende, men foreløpig trives jeg godt i den jobben jeg har.

I oktober fikk Ida Hellum Andresen antatt artikkelen  «Norwegian nurses’ quality of life, job satisfaction, as well as intention to change jobs» for publisering i det nordiske tidsskriftet Nordic Journal of Nursing Research, og funnene ble nylig publisert i online-versjonen.

Jeg tror nok svarene hadde vært annerledes hvis undersøkelsen hadde vært gjort etter samhandlingsreformen.

Ida H. Andresen