fbpx Til kamp for de yngste enslige asylsøkerbarna Hopp til hovedinnhold

Til kamp for de yngste enslige asylsøker­barna

Bildet viser gutt som leker med et fly
UT AV BARNEVERNLOVEN: Det vil ikke bli stilt krav til egne utearealer til lek og fritid i det nye lovforslaget for de yngste enslige mindreårige asylsøkerne. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Fagforeningene ser rødt når de leser det nye lovforslaget om omsorgssentre. Det er ingen barne- eller helsefaglige kompetansekrav til dem som skal jobbe med de yngste enslige mindreårige asylsøkerne.

– Dette er første gang jeg følte behov for å ta til tårene når jeg leste et lovforslag, sa sosionom Kathrine Haugland Martinsen fra Fellesorganisasjonens politiske ledelse på et seminar om lovforslaget, arrangert av Redd Barna nylig.

Hun er både rasende og fortvilet:

– Barn er barn fram til 18 år, uansett farge på hud og navn på opprinnelsesland, sa hun og la til at å lese lovforslaget var som å lese en lærebok om språklige virkemidler som hadde til hensikt å skjule og forskjønne.

Lovforslaget

I dag får enslige mindreårige asylsøkere under 15 år tilbud om opphold i et omsorgssenter. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er ansvarlig, og det hele er regulert i barnevernloven.

Lovforslaget innebærer å flytte ansvaret for omsorgstilbudet til disse barna ut av barnevernloven og inn i en egen lov. Regjeringen foreslår et mer differensiert tilbud og vil stille lavere krav til bemanning på omsorgssentre for de eldste barna (mellom 13-15 år). Videre er det foreslått lavere krav til kompetanse blant de ansatte og til standarden på lokalene. Det vil heller ikke bli stilt krav til egne utearealer til lek og fritid.

NSF frykter konsekvensene

Norsk Sykepleierforbund (NSF) var ikke representert på møtet, men er klar på at organisasjonen ikke støtter forslaget:

– Vi mener forslaget innebærer at enslige mindreårige asylsøkere ikke vil få likeverdige tjenester og rettigheter som norske barn. Det vil kunne gi lavere kvalitet på omsorgen til, og oppfølgingen av, særlig sårbare barn og unge. NSF mener det snarere er behov for å sette inn ekstraordinære tiltak og avsette nok ressurser til å kunne sikre en god ivaretakelse av barnas behov og rettigheter, fremfor å senke kvaliteten og redusere tilbudene, sier NSF-leder Eli Gunhild By.

«Fleksibelt og differensiert»

Begrunnelsen fra regjeringen er at lovendringen vil gjøre det mer fleksibelt når det kommer store flyktningstrømmer.

«Det ser ut til at fleksibiliteten primært skal møte myndighetenes behov, ikke barnets», skriver NSF i høringssvaret til Barne- og likestillingsdepartementet.

– Ordene «fleksibelt» og «differensiert» brukes henholdsvis 39 og 25 ganger i begrunnelsen for lovforslaget. Slike ord brukes vanligvis når man har noe å skjule, mener advokat Brynjulf Risnes hos Matrix advokater.

Han var også til stede på Redd Barnas seminar.

– Egentlig har regjeringen to andre grunner for å komme med dette lovforslaget: spare penger og innstramme asylpolitikken, sier han.

Risnes argumenterer med at det i høringsnotatet står svart på hvitt: «Lovforslaget gir rom for lavere bevilgninger enn det som er mulig innenfor dagens regelverk.»

– Fleksibelt nok

Jusstudent og tidligere enslig mindreårig asylsøker, Baqir Moamen, mener dagens barnevernlov er fleksibel nok for myndighetene:

– I paragraf 5A-3 (1) står det at omsorgssentrene skal ivareta behovene på en best mulig måte. Med andre ord: Blir det stor tilstrømming, skal man gjøre det man kan og har mulighet til. Det åpner opp for forvaltningens skjønn, påpekte han på seminaret hos Redd Barna.

– Innenfor minstestandard

NSF mener lovforslaget ikke ivaretar forpliktelsene Norge har etter Barnekonvensjonen, og øvrige konvensjoner som gir barn særskilt beskyttelse. NSF ønsker dessuten at det lovfestede tilbudet bør gjelde enslige mindreårige asylsøkere opp til 18 år, ikke kun opp til 15 år slik det er i dag, og slik det foreslås videreført.

Advokat Risnes tror ikke lovforslaget strider mot internasjonale regler.

– Norge har en høy standard, og lovforslaget er nok innenfor minstestandarden av hva som kreves. Norge vil derfor neppe bli dømt for dette i noe overordna rettslig organ etter internasjonale regler, sier han.

Men Risnes er likevel skeptisk til lovforslaget og oppfordrer alle til å bruke muligheten til å avgi høringssvar innen 1. november.

– Det er viktig å si ifra fordi opposisjonen kan bruke høringssvarene i debatten når dette skal diskuteres i Stortinget, påpeker han.

Barn er barn fram til 18 år, uansett farge på hud og navn på opprinnelsesland.

Kathrine Haugland Martinsen
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.