Norske sykepleiere sjarmerer polakker

Elżbieta Anna Czapka og Mette Sagbakken er de to forskerne ved NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for migrasjon- og minoritetshelse) bak studien "Where to find those doctors?". Czapka samlet dataene og diskuterte dem med Sagbakken. Målet var å undersøke polske innvandreres møte med det norske helsevesenet. Hva fungerer og hva er problematisk?

Åtte menn og elleve kvinner i Oslo ble intervjuet i 2013 og 2014. En var i alderen 20–30 år, resten fordelte seg mellom 30–60 år. Åtte var universitetsutdannet, elleve hadde yrkesfaglig utdanning.

Som en medisinsk TV-serie

Over halvparten av de polske informantene, særlig menn, understreket den enorme vennligheten til norsk helsepersonell mot pasientene. Spesielt sykepleierne fikk ros for at de alltid smiler. En universitetsutdannet mann i 40-årene som jevnlig brukte helsetjenester etter en ulykke, sa følgende:

– Alle var superhyggelige og høflige på sykehuset. Særlig sykepleierne. Jeg følte at jeg hadde havnet i en medisinsk TV-serie.

– Det var morsomt å se ansiktene på mennene da de fortalte om sykepleierne  på sykehusene i Oslo-området. De smilte så fint da de husket på hvordan møtene med sykepleierne hadde vært. Noen rødmet litt også, sier Czapka og ler.

Viktig med vennlighet

Flere av deltakerne understreket at en vennlig holdning fra helsepersonell mot migranter er spesielt viktig. De mente at når man opplever en vennlig holdning, kan det motvirke følelsen av diskriminering.

Deltakerne var ikke like fornøyde med legene. Det var særlig kompetansenivået deres som deltakerne uttalte seg negativt om.

– Hvorfor tror du de nevnte spesielt dette med de smilende og vennlige sykepleierne?

– Fordi det var overraskende for dem. I Polen er det ikke så mange sykepleiere på sykehusene og det er mer formelle relasjoner mellom helsepersonell og pasienter, sier  Czapka.

Informantene sa til henne at de følte seg mer som en likeverdig partner til helsepersonellet i Norge, sammenliknet med i Polen hvor de hadde mer en følelse av å bli behandlet ovenfra og ned.

Kulturkrasj

Elżbieta Anna Czapka har selv bare gode erfaringer med sykepleierne hun møtte da hun var ny i Norge og ble alvorlig syk slik at hun måtte på legevakten. Hun er ikke like fornøyd med fastlegen sin.

– Mitt møte med det norske helsevesenet var en kulturkrasj. Jeg forstod ikke hvordan systemet virket. Jeg fikk et brev i posten fra HELFO som forklarte fastlegeordningen. Men det var på norsk og var ikke sendt rekommandert, så jeg trodde ikke det var viktig, og kastet det. I Polen er alle viktige brev fra det offentlige rekommandert, slik at vi må bekrefte at vi har mottatt dem.

Hovedfunn

De problemene som oftest ble nevnt av informantene i studien, var språkproblemer og manglende kunnskap om hvordan man navigerer i det norske helsevesenet. Å ha et polsk sosialt nettverk, møte vennlig helsepersonell og få inntrykk av at alle pasienter blir behandlet likt, var faktorer som forenklet tilgangen til, og bruken av helsetjenester.

Czapka ser nå nærmere på bruk av tolk, slik det ble fortalt fra informantene i studien. Det blir en ny artikkel om det, antakelig til neste år.

Artikkelen "Where to find those doctors?"  er publisert i BMC Health Services Research i september i år.