Varsling: Redde ansatte tør ikke varsle

Viser mann som har et "røde kors" merke over munnen
REPRESALIER: Arbeidstakere i Fafo-undersøkelsen oppgir at de blir refset og irettesatt av leder når de varsler. De blir også fratatt arbeidsoppgaver.

Én av fire arbeidstakere svarer at de blir møtt med negative reaksjoner når de varsler, viser en undersøkelse Fafo har gjennomført.

Fafo la i går frem tre nye undersøkelser om ytringsfrihet og varsling på norske arbeidsplasser. (se lenke nederst i saken)

- Vi ønsket å finne ut om situasjonen for varslerne har endret seg til det bedre eller verre nå når vi har fått noen år med erfaring etter at varsling ble lovregulert i 2007, sa forskningssjef i Fafo, Sissel Trygstad da hun la frem rapportene.

Færre varslere

Funnene bekymrer både forskere og fagforbund.

- Det er færre som varsler nå enn for seks år siden. Årsaken til at mange ikke vil varsle, er at de er redde for represalier. I tillegg er det alarmerende at én av fire sier at de blir møtt med negative reaksjoner når de varsler, sier Trygstad.

Hun tror mediaoppslag om de store varslingssakene og hva varslerne har blitt utsatt for, kan være med på å skape denne frykten.

- Men det blir spekulasjoner, sier hun.

Represalier

De vanligste sanksjonene arbeidstakere oppgir, er å bli refset og irettesatt av leder, samt å bli fratatt arbeidsoppgaver.

Rundt 16 prosent sier de ble utstengt fra arbeidsfellesskapet, og nesten like mange opplevde så sterke reaksjoner at det førte til sykemelding. Seks prosent sier de mottok oppsigelse på grunn av varslingen. 

- Det er bekymringsverdig at bare rundt sju av ti sier at de ville varsle igjen dersom de kom i en tilsvarende situasjon i dag. Andelen er lavere enn i  undersøkelser vi har gjort tidligere. Da har den ligget på mellom 80 og 85 prosent, sier Trygstad.

I 2010 sa 40 prosent at de ikke varslet i frykt for represalier. Nå i 2016 sier 50 prosent at de ikke varsler på grunn av fykt for konsekvensene. Det er en vekst på 10 prosent.

- Det var så stor økning at vi først trodde det var en rapporteringsfeil i dataene. De to andre undersøkelsenen bekreftet imidlertid funnene, sier hun.

Sykepleierforbundets leder Eli Gunhild By er bekymret.

- Rapportene sier noe om fryktkulturen ute på arbeidsplassene, sier By.

Sykepleiere på topp

En av Fafo-rapportene er basert på en undersøkelse fra medlemmer i syv forbund: Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), Sykepleierforbundet, Legeforeningen, Politiets Fellesforbund, Norsk Tjenestemannslag (NTL), Juristforbundet og Utdanningsforbundet.

63 prosent av legene og 70 prosent av sykepleierne sier de er sikre, eller nokså sikre på at uønskede hendelser blir rapportert.

- Selv om sykepleierne her kommer bedre ut enn legene, er en andel på 70 prosent som mener at uønskede hendelser blir rapportert også bekymringsverdig lavt, sier Sissel Trygstad. 

- Sykepleierne kommer bedre ut av det enn legene. Hva er grunnen til det?

- Jeg tror at når vi som sykepleiere svarer i en slik undersøkelse, tar vi utgangspunkt i faglig forsvarlighet og pasientsikkerhet, sier Eli Gunhild By, og legger til:

- Men dette blir spekulasjoner. Vi må få mer kunnskap om dette.

Værre i det offentlige

Arbeidstakere i offentlig sektor rapporterer i større grad enn arbeidstakere i privat sektor at de har opplevd kritikkverdige forhold. Det forbauset Tone Rønoldtangen som er leder i LO Stat.

- Jeg tror alltid det er verre i det private enn i det offentlige, så dette var overraskende, sier hun.

Konstituert leder i Akademikerne og president i Legeforeningen, Marit Hermansen, tror noe av forklaringen kan være at ledelsesfilosofien i det offentlige har endret seg.

- Ordet “styring” brukes oftere, mens ordet “sammarbeid” brukes sjeldnere. Det kan virke som om ledere ikke har tatt til seg at varsling er en del av sikkerhetsarbeidet og kvalitetsarbeidet på en arbeidsplass, sier hun.

Vil ha varslerombud

- Loven er lett og lese, men vanskelig å forstå. Det er praktiseringen av loven som ikke fungerer i dag, ikke loven i seg selv, sier leder av Politiets Fellesforbund i Hordaland og nestleder i Unio, Kjetil Rekdal.

Han vil ha et varslerombud.

- Et slikt ombud skal være et lavterskeltilbud for arbeidstakere. Her skal de kunne få hjelp til hvordan de bør gå frem i en varslersak, og få informasjon om hva de kan forvente. Arbeidsgivere som er usiktre på hvordan de skal håndtere varslersaker, kan også få hjelp her, sier han.

Rekdal tror et varslerombud vil ha en konfliktdempende effekt for begge parter.

Her kan du lese rapportene:

1. Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016

. Varsling og ytring blant medlemmer i sju fagforbund (blant annet Norsk sykepleierforbund).

3. Ytringsbetingelser og varsling i Oslo universitetssykehus

Les også: