Hvorfor vil folk egentlig bli sykepleiere?

Så, hvorfor vil du egentlig bli sykepleier?

Spørsmålet kan ha like mange svar som det finnes sykepleiere, og førsteamanuensis på sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Kristin Jordal, har hørt flere av dem enn de fleste.

– I høst har jeg lest 150 til dels svært åpenhjertige fortellinger fra det nye kullet. De kommer til studiet med et bredt erfaringsspekter som jeg mener det er viktig å få med i undervisningen.

Nylig disputerte Jordal for doktorgradsavhandlingen «’I’ll make a damn good nurse’ – A Qualiative Study of Coherence and Learning in Nursing Education», der nettopp forbindelsen mellom det personlige og profesjonelle hos studentene settes under lupen.

Refleksjoner om livet

Gjennom dybdeintervjuer og deltakende observasjonsstudier har Jordal fulgt ni sykepleiestudenter tett for å se hvordan de skaper sammenheng mellom teoretiske og praktiske sider av utdanningen – og mellom utdanningens innhold og sitt eget liv.

– Det kom veldig tydelig frem at studentenes individuelle erfaringer fra andre arenaer enn selve studiet, var svært viktige i prosessen med å skape seg en profesjonell identitet, sier Jordal.

Selv om personlige erfaringer og livshistorier er viktige også for mange andre yrkesvalg og studieretninger, tror hun faget sykepleie har sider ved seg som kan trigge dette i spesielt stor grad.

– Det er jo et yrke som aktiverer en del refleksjon om selve livet, påpeker hun.

– Det inviterer til etiske og humanistiske refleksjoner og utfordrer studentene til å tenke over spørsmål som «hvem er jeg?», «hva er sykepleie?» og «hva vil det si å være en god sykepleier?»

Støvsugerselgeren som ville bli sykepleier

Én student Jordal intervjuet, trakk for eksempel linjen mellom sine erfaringer som støvsugerselger og valget av sykepleierutdanning. Han fortalte hva selgertilværelsen hadde lært ham om betydningen av å skape tillit. Hvor viktig det er ikke å presse seg på.

En annen fremhevet hvordan hun hadde blitt inspirert av sin grandtantes innsats som sykepleier i Finnmark etter krigen, men også følelsen av hjelpeløshet hun kjente da en gutt hun var støttekontakt for, falt og skadet seg.

Jordal mener det er viktig at undervisningen kartlegger, inkluderer og utnytter slike forbindelser som studentene opplever mellom det private og det profesjonelle – mellom teori og praksis.

Viktig å skape relevans

Vårens og sommerens debatt om kvalitet og relevans i sykepleieutdanningens pensumlitteratur har ikke gjort tematikken i doktorgradsavhandlingen til Jordal mindre aktuell. Kritikken, spesielt fra litteraturkritiker og sykepleierstudent Kathrine Krøger, går blant annet ut på at fagspråket i enkelte lærebøker er en «tåkete hybrid», og at akademiseringen av et profesjonsfag som sykepleie skaper altfor stor avstand mellom teori og praksis.

Når Jordal hører studenter omtale enkelte fag som «luftfag», får hun bekreftet behovet for å skape mening og forbindelser.

– Det er viktig at lærerkreftene går tett på studentene og jobber med å skape relevans for dem i undervisningen. Det er vår oppgave å gi teorien en forankring som gir mening for hver enkelt.

Ny studieplan

I forbindelse med etableringen av Høgskolen Sørøst-Norge ble det utformet en ny studieplan for sykepleieutdanningen, der det tas større hensyn til perspektivene Jordal etterlyser.

Blant annet får nye studenter som sin første oppgave beskjed om å skrive ned hvorfor nettopp de ønsker å bli sykepleiere, derav de 150 historiene Jordal fordypet seg i i fjor høst.

– Vi lar dessuten studenter gjøre et livshistorisk intervju med en pasient i sin første praksisperiode, for å fange hva som er viktig i pasientenes liv. Slik dreier vi perspektivet fra studentenes egne livshistorier over til pasientenes.

Maskuline sykepleiehistorier

Ifølge Jordal risikerer flere sider ved studentenes selvskapingsprosjekter å falle utenfor både pensumlitteratur og undervisning. Ikke minst gjelder dette mannlige studenter.

– De mannlige studentene kan ha fortellinger og motiver som utfordrer det tradisjonelle omsorgssynet på sykepleie. Tidligere har mange sett på dette som et motsetningsforhold, men jeg mener at det ikke er det.

I arbeidet med doktorgraden la Jordal blant annet merke til hvordan de mannlige studentene brukte andre begreper når de snakket om omsorg og sykepleie. De snakket om «å kunne ro det i havn», «være forbaska gode sykepleiere», «all round-sykepleie» og så videre.

– Jeg mener det er en ensretting i hvordan vi snakker og skriver om omsorg og sykepleie. Menns omsorgsfortellinger kan utfordre disse normative og til dels feminiserte måtene å snakke om faget på, sier Jordal.

Vil begrense frafallet

Det er en stor og økende interesse for å studere sykepleie, men det er også et stort frafall under studiet, særlig det første året. Jordal tror en del blir overrasket­ over hvor teoretisk studiet er og over hvilke faglige krav som stilles.

– Derfor er det viktig å styrke forbindelsene­ mellom teori og praksis, mellom liv og lære,­ ­forbindelsene som faktisk er med på å gi ­studentene deres profesjonelle identitet.

Ifølge Jordal bærer dagens sykepleierutdanning i for stor grad preg av en forenklet forståelse av kunnskapsbasert praksis og et foreldet, tradisjonelt omsorgsperspektiv.

– Det personlige og prosessuelle ved læring kommer i bakgrunnen, hevder hun.

– Vi må ta studentenes erfaringsgrunnlag på alvor.