fbpx – Husk å melde Hopp til hovedinnhold

– Husk å melde

Bilder viser to trefigurer som dytter til hverandre.
MÅ MELDE: Og om ikke arbeidsgiver gjør det, må den ansatte gjøre det selv, oppfordrer advokat. Foto: Colourbox

– Når en ansatt er utsatt for vold, er det viktigst å få meldt skaden til Nav og yrkesskadeforsikring, sier advokat Yvonne Frøen hos Norsk Sykepleierforbund.

– Vi har en del voldssaker, sier hun.

Frøen bistår medlemmer når de trenger hjelp til blant annet å ivareta sine rettigheter overfor Nav og forsikring.

Arbeidsgivers ansvar

– Volden kommer mest fra pasienter i psykiatrien, demensomsorgen og omsorgsboliger, og det er viktig å huske at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for sikkerheten til arbeidstakerne, men også å melde skaden til Nav og forsikring. I de tilfeller arbeidsgiver ikke gjør det, må arbeidstaker gjøre det selv, sier Frøen.

NAV og forsikring

Advokaten mener dette er viktig å gjøre, slik at den ansatte får erstattet tapet sitt.

– Hvis skaden godkjennes som yrkesskade, utløser det særlige rettigheter både i Nav og under forsikringen, herunder rettigheter under tariffavtalene, sier Frøen. 

Summen på arbeidsavklaringspengene og uføretrygden blir høyere dersom skaden skyldes yrkesskade. Hvis man får varige mén av skaden, kan man få mén-erstatning ved yrkesskade. Det får man ikke ved andre skader.

Voldsoffererstatning

Frøen har inntrykk av at det er vanlig at sykepleiere ikke anmelder voldssaker til politiet. I utgangspunktet kreves det anmeldelse når man søker om voldsoffererstatning, men det kan gjøres unntak. Det gjelder særlig i situasjoner der voldelig atferd er en del av pasientens sykdomsbilde. Da er det oppreisningserstatning det er snakk om.

– Det er ikke høye summer som utbetales i oppreisningserstatning. I sakene vi har, der man kanskje har fått for eksempel nakkeskade eller­ psykiske plager, ligger summen vanligvis mellom 20 000 og 40 000 kroner. Den burde vært m­ye høyere,­ sier Frøen.

Les også: Sykepleier anmeldte pasient til politiet

Vi har en del voldssaker.

Yvonne Frøen
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.