Mange ufullstendige journaler

Universitetslektor Lasse Morten Johannesen har gått gjennom vaktskifterapporter ved fire avdelinger ved et universitetssykehus.

Målet har vært å kartlegge den språklige og sykepleiefaglige kvaliteten i rapportene, samt å undersøke om det var forskjeller mellom rapportene skrevet av sykepleiere med norsk som morsmål og sykepleiere med ikke-skandinavisk morsmål. Det skal være første gang det er gjort en slik undersøkelse.

Underrapportering

Undersøkelsen viser at de to gruppene rapporterte like flittig ved hjelp av tall om vitale målinger som blodtrykk, temperatur, medisineringstidspunkt og oksygenmetning, men at det var tydelige forskjeller der informasjonen ble uttrykt med ord og setninger.

– Journalene er et av flere steder sykepleierne har mulighet til å overlevere informasjon om pasienten. Svikt i norskferdigheter hos helsepersonell utgjør derfor en klar risiko for underrapportering av opplysninger som er viktige for behandling og pleie. Man risikerer at relevant informasjon ikke kommer fram dit den skal, og det kan gå ut over samhandlingen med annet helsepersonell. I verste fall kan livsviktig informasjon gå tapt, sier Johannesen til språkrådet.no.

Mye skrivefeil

Språkanalysen avdekker også rettskrivnings-, tegnsettings- og særskrivningsfeil, trolig på grunn av hastverk. Både sykepleiere med og uten norsk som morsmål gjør slike skrivefeil.

– At termer og forkortelser brukes ulikt, kan få konsekvenser. Det trengs fast terminologi, og her er det et standardiseringsarbeid på gang, først og fremst på feltet sykepleiediagnoser. Det må likevel ikke gå så langt at det brukes koder for alt, slik at man ekskluderer pasienten, mener Johannesen.

Trenger språkopplæring

Johannesen mener undersøkelsen viser at helsesektoren må sikre at sykepleiere som ikke har norsk som morsmål, og som har sykepleierutdanning fra utlandet, får tilstrekkelig språklig opplæring.

– Jeg synes dette er ganske alvorlig for pasientene, men også for sykepleiere som ikke får det språkfaglige tilbudet de trenger. Det viktigste tiltaket er å lage gode undervisningsopplegg, og da trengs det tett samarbeid med og faglig støtte fra sykehuset. Det vil gi bedre helsetjenester og tryggere og mer tilfredse pasienter, sier Johannesen, som har tjue års erfaring med å undervise i norsk språk og kommunikasjon for utenlandsk helsepersonell.

Høsten 2016 skal Språkrådet se nærmere på språket i helsesektoren.

Ønsker du flere nyheter? Meld deg på SYKEPLEIENS NYHETSBREV.