Fem sykepleiere om bord

Juli 2015:

Like etter at flyet har tatt av fra Barcelona, merker jeg uro i seteradene bak meg.

En mann trekkes ut i midtgangen. Jeg vet det er flere andre sykepleiere om bord, da vi er på vei hjem etter en sommerskole for sykepleieforskere. Siden jeg sitter så nærme, reiser jeg meg og går bort til mannen, som allerede får førstehjelp av en kvinne og et mannlig besetningsmedlem.

Proffe, rolige og trygge

Det viser seg å være hjertestans. Jeg roper på en intensivsykepleier som jeg vet er om bord. Flere kommer til.

Det er trangt – jeg må sette meg på fanget til en mann – men vi finner plassene våre og jobber nærmest instinktivt som et team. Alle er så proffe, rolige og trygge.

Totalt er vi fem norske sykepleiere som jobber intenst med gjenopplivningsforsøket. I tillegg er det en sykepleiestudent der, som er flink med pårørende, besetning og andre passasjerer.

Kvinnen som var på plass før meg, viser seg å være sykepleier på et akuttmottak. Enda en er anestesisykepleier. Alle har vi erfaring med akuttsituasjoner, selv om det er en stund siden jeg selv har jobbet klinisk.

Flyet har ikke hjertestarter eller adrenalin om bord, men vi får lagt inn venflon og gitt atropin.

Nødlanding

Kapteinen velger å nødlande i Bordeaux, men jeg merker ikke engang at flyet tar bakken. Vi fortsetter med kompresjoner og innblåsinger helt til ambulansefolkene tar over.

Dessverre står ikke livet til å redde, og mannen blir erklært død på stedet.

Denne gangen ble utfallet tragisk, men likevel opplevde jeg det som en fin bekreftelse av profesjonalitet. Ingen var redde for å melde seg, og alle gjorde sitt beste.

Jeg er, tross alt, takknemmelig over sjansen jeg fikk til å jobbe med disse flotte, trygge damene. De fikk vist frem det beste av sykepleie, og det fikk vi anerkjennelse for av medpassasjerene.

Jeg kjente på hvor godt det er å være sykepleier