– Selvmord blant eldre er et under­kommunisert problem

Ildri Kjølseth
SELVMORD: Det er lite kunnskap om selvmord blant eldre blant helsepersonell. Det gjør at mange eldre ikke får hjelpen de trenger, mener geriater Ildri Kjølseth som har gitt ut bok.

– Leger og sykepleiere er tilbøyelige til å se selvmordstanker hos syke eldre som normalt. Det gjenspeiles blant annet i en undersøkelse om eldres selvmord i Norge, sier geriater Ildri Kjølseth.

De siste årene har antall selvmord blant eldre over 65 år ligget på mellom 75 og 100 i året. Selv om det ikke finnes gode registreringer av selvmordsforsøk blant eldre, viser internasjonale studier at det gjennomføres rundt fire selvmordsforsøk for hvert gjennomførte selvmord.

– Det tilsier at det er rundt 400–500 selvmordsforsøk blant eldre i året, sier Ildri Kjølseth. Hun er spesialist i geriatri og har gitt ut boka Eldre og selvmord, som bygger på hennes doktorgrad.

Underkommunisert tema

 Hvorfor valgte du å ta doktorgraden på selvmord blant eldre?

– Jeg begynte med en liten studie der jeg intervjuet eldre som ble innlagt etter alvorlige selvmordsforsøk om deres livshistorier. Det var mange likhetstrekk i disse historiene og det gjorde at jeg ble interessert i å gå dypere inn i problematikken, sier hun.

Kjølseth håper boka kan sette søkelys på selvmord blant eldre og spre den kunnskapen som finnes.

– Selvmord blant eldre er et underkommunisert problem i Norge. Det er lite kunnskap om problemet også blant helsepersonell og det gjør at mange eldre ikke får hjelpen de trenger, sier hun.

Kjølseth mener det er god grunn til å mistenke mørketall i selvmordsstatistikken.

Hva ville du gjort?

I undervisning for helsepersonell pleier Kjølseth å fortelle en historie om et selvmordsforsøk som hun hørte for mange år siden og som hun har tatt med i boka:

– En eldre kvinne i midten av 80-årene bodde i en generasjonsbolig sammen med datteren og hennes familie. Hun hadde alltid vært en bestemt dame. Etter hvert trengte hun mer hjelp fra familien. Hun hadde flere kroniske og plagsomme sykdommer som var smertefulle, men hun var fremdeles nokså selvhjulpen.

Familien hadde ikke merket tegn til depresjon. Hun pleide å spise søndagsfrokost med familien, men en søndag dukket hun ikke opp.

– Datteren finner henne i sengen. Hun er bevisstløs, men puster fortsatt svakt. På nattbordet står et tomt pilleglass, og det ligger et brev.

Der skriver hun at hun er trett av livet. Livet er nå mest en plage. Hun ønsker å dø. Hun ber om at de ikke tilkaller hjelp før det er over.

– Jeg pleier å spørre auditoriet hva de ville gjort. Ikke som helsepersonell, da er man bundet av plikter, men som sønn eller datter. Svarene pleier å fordele seg rimelig jevnt mellom de som umiddelbart ville tilkalt hjelp, og de som ville respektert den gamles ønsker. Problemstillingen har ingen riktige svar. Derimot leder den til noen viktige spørsmål, sier Kjølseth.

Mistror helsepersonell

Hva var gjort for å hjelpe damen i historien i den situasjonen hun var i? Var hun grundig nok utredet? Var det vurdert om hun likevel trengte behandling for depresjon? Hadde hun hatt behov for mer hjelp for ikke å være avhengig av familie?

– Resultatene fra den norske selvmordsstudien viser at de eldre ser på hjelpere i helsevesenet med stor mistro. Det er krevende å hjelpe mennesker som er mistroiske og avvisende, sier Kjølseth.

Det store spørsmålet er om selvmord hos eldre kan forebygges, mener hun.

– Forebygging handler om å fjerne eller redusere risikofaktorer og å styrke beskyttende faktorer.

Holdninger hos helsepersonell

– På et vis bekrefter selvmord hos eldre at det er grunn til å frykte alderdommen. Det er et faktum at forebygging av selvmord hos eldre ikke har vært noe tema i Norge. Verken i den faglige eller offentlige debatten, sier Kjølseth.

I de siste retningslinjene fra 2008 om forebygging av selvmord i psykisk helsevern, nevnes ikke de eldre i det hele tatt.

– En årsak er at obduksjoner gjøres sjeldnere når eldre dør. Det er også grunn til å tro at dødsfall noen ganger ikke blir oppført som selvmord selv om det foreligger mistanke, sier hun.

Eldre har ofte mange sykdommer og det kan være nærliggende å gi en annen dødsårsak selv om man for eksempel skulle finne et tomt pilleglass på nattbordet.

– Kanskje for å skåne de pårørende, sier hun.

Selvmord blant eldre mer «normalt»

«Dine holdninger avgjør om du kan hjelpe», er et utsagn Kjølseth mener har mye sant i seg.

– Leger og sykepleiere er tilbøyelige til å se selvmordstanker hos syke eldre som normalt. Det gjenspeiles blant annet i en undersøkelse om eldres selvmord i Norge, sier hun.

Kjøseth har skrevet ned noen eksempler i sin nye bok.

Han hadde så mye smerter og så mye plager. Jeg tenker at om han døde fordi han ikke fikk i seg næring, eller om han valgte å ta livet sitt – for å være ærlig, jeg har ikke følelsen av at det var veldig tragisk. Han gav så sterkt uttrykk for at han ikke greide å leve”, kommenterte en fastlege.

En sykepleier sa det slik: “Jeg forstår ham. Han hadde ikke noe liv lenger. Faktisk har jeg respekt for valget han tok.”

Forstå, men ikke aksepter

– Å ha forståelse for eldre som er i en situasjon hvor selvmord ses som eneste utvei, kan gi ulike reaksjoner. Det gir mulighet til å hjelpe, fordi man ser hva som ligger bak beslutningen. Det åpner for kommunikasjon om hva som er viktigst for den eldre. Da er det også mulig å sette inn tiltak. Men en forståelse kan også føre til en form for aksept av situasjonen. Da kan den eldre fratas all mulighet for hjelp. Det er derfor viktig å skille mellom aksept og forståelse. Forståelse kan bringe aktivitet, mens aksept kan virke passiviserende.

Signaler

 Hva er viktige signaler på selvmordsfare?

– Signalene kan variere, men man skal være oppmerksom på eldre som er i en problematisk livssituasjon og som gir direkte uttrykk for dødsønsker, sier hun.

 Hva bør helsepersonell gjøre?

– Hvis man får mistanke er det viktig å ta opp problemene direkte med pasienten. Ikke være redd for å spørre, oppfordrer Kjølseth.

 Hva om personen ikke ønsker hjelp?

– Hvis personen i utgangspunktet avviser hjelp som er nødvendig, er det viktig å få et tillitsforhold med vedkommende. Finn ut hvorfor pasienten vegrer seg, og om hjelp kan gis på en måte som han eller hun aksepterer, sier hun.

Kjølseth tror ikke det er mulig å hindre alle selvmord blant eldre.

 Men med mer kunnskap hos helsepersonell og blant folk generelt tror jeg mange kan få hjelp slik færre må dø på en slik måte, sier hun.