Krever bedre lønn

Norsk Sykepleierforbund (NSF) arrangerer en todagers samhandlingskonferanse i Oslo. Den ble sparket i gang i dag ved at NSF-leder Eli Gunhild By lanserte «Det store sykepleierløftet» (Se faktaboks. For mobil: Faktaboks nederst på siden). Sykepleierløftet består av sju mål som NSF vil jobbe spesielt mye med i løpet av den fireårige landsmøteperioden organisasjonen nå står foran.

Et strategisk grep

– Sykepleierløftet er et strategisk grep. Hensikten er å skape forståelse og anerkjennelse for sykepleieren som kunnskapsarbeider og ekspert i helse- og omsorgstjenestene, forklarer By.

De to mest konkrete punktene er at alle sykepleiere med 10 års ansiennitet skal tjene mer enn 500 000 kroner i grunnlønn innen utgangen av 2019, og at sykepleiere under spesialisering skal ha full lønn, også i kommunene.

– Mest konkrete mål

I dag er minste grunnlønn 427 000 kroner. Det vil si at sykepleiere med ti års ansiennitet må ha et tillegg på 73 000 kroner fordelt på fire år, altså gjennomsnittlig 19 000 kroner i lønnsøkning per år.

Eli Gunhild By trekker fram akkurat dette målet når vi spør henne hvilket av de sju målene hun er mest fornøyd med.

– Det er det mest konkrete kravet vi har. Det er lett for sykepleiere og befolkningen å forholde seg til og det er ikke urimelig sammenlignet med hva andre tjener, begrunner hun.

Må kreve sjøl

– Hvilke virkemidler vil dere bruke for å bli hørt?

– Når du ansettes, må du i første omgang kreve høyere lønn sjøl. Men NSF må også være tydelig i sitt krav. Det handler om strukturendringer som det blir veldig teknisk å gå inn på. Men vi vil bruke alle virkemidler.

– Også streik?

– Det er også et virkemiddel. Et alvorlig virkemiddel.

Vil fortsette å kreve

I 2014 avtalte NSF og Spekter at sykepleiere i spesialisthelsetjenesten skal få 80 prosent lønn under spesialisering. I kommunene er det ingen tilsvarende avtale. Og nå vil NSF altså ha full lønn for sykepleiere under spesialisering både i Spekter- og KS-området.

– Hvordan skal dere få til en avtale om de resterende 20 prosentene med Spekter?

– Vi skal fortsette å kreve dette. Vi er enige om at det er en mangel på spesialsykepleiere, og noen helseforetak, blant annet Oslo universitetssykehus, praktiserer full lønn allerede.

Vil fortsette å snakke

– Og hvordan få til en avtale med KS?

– I samhandlingsreformen og primærhelsemeldingen står det at det er viktig å bygge ut kommunehelsetjenesten siden pasientene er sykere med flere diagnoser. Etter at samhandlingsreformen kom, har vi spurt rådmenn og ordførere om hvordan det går, og de sier de mangler sykepleiere. Det må kommunene ta på alvor.

– Men samhandlingsreformen kom i 2011. Hvor mange ganger skal man si det?

– Vi vil fortsette å snakke om det. De har tydeligvis ikke forstått det ennå. Kommunene må skjønne at det er en utgift som vil lønne seg på sikt.

Mase, prioritere og gnage

– Vil dere først satse på å få en lignende avtale som i Spekter-området med 80 prosent lønn?

– Vi har hatt det som krav allerede.

– Og KS sier de ikke har råd?

–Ja.

– Det høres ut som dere har en stor masejobb foran dere?

– Det er ingenting som kommer av seg sjøl. Dette handler om å mase og aldri gi seg. Jeg er klar til å mase, prioritere og gnage på de ting som må til, men vi skal også være konstruktive og ikke sutre. Vi har så mange gode argumenter for at det lønner seg å satse på sykepleierkompetanse. Dessuten ser vi at sykepleier seiler opp som et trendy yrke.

Bemanningsnorm

– Dere krever en pasientfokusert bemanningsnorm. Hvordan har dere konkretisert den?

– Vi er ikke spesifikke på hvordan den skal utformes, men det er helt avgjørende for god pasientsikkerhet at kart og terreng skal passe sammen. Det må altså være en sammenheng mellom kompetanse, oppgaver og hvor dårlig pasientene er.

– NSF har tidligere vært kritisk til en nasjonal bemanningsnorm?

– Vi fryktet at det skulle bli en minstenorm. Det viktige er å få til en kategorisering av pasienter, behov og kompetanse som er så fleksibel at den kan endres i takt med den enkelte pasients behov. Hjemmetjenesten, sykehjem og sykehus må ha ulike modeller.

Fire års tidsfrist

– Hvilken tidsfrist har dere satt for de sju punktene dere vil jobbe for?

– Landsmøteperioden er på fire år. Dette er bare noen av målene fra landsmøtet, men vi har sett at dersom vi er målretta og prioriterer enkelte ting vi er mer konkrete på, har vi større sjans til å oppnå målene.

– Hva vil dere gjøre hvis forandringene uteblir når de fire årene er gått?

– Da må vi revurdere måten vi jobber på. Jeg er forplikta av landsmøtet til å oppnå disse målene, så da må det bli opp til landsmøtet å vurdere hvordan vi eventuelt skal endre noe for å nå målene bedre.

– Gjennomtenkt

Administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne Kari Bratten, var til stede på konferansen og snakket om helsetjenestens utfordringer i årene som kommer. Hun understreket at hele Norge må gå fra særstilling til omstilling og pekte på eldrebølgen og økt flyktningtilstrømming som vil bli to utfordringer vi må takle fremover.

– Vil sykehusbudsjettene kunne ta de resterende 20 prosentene av finansieringen av full lønn til sykepleiere i spesialisering?

– Det er et krav de får ta under lønnsoppgjøret, så får vi se på det da, sier hun.

– Hva synes du om de syv punktene i «Det store sykepleierløftet»?

– Det er gjennomtenkte posisjoner som er lett å forstå. Jeg synes det er flott at NSF har de ambisjonene de har, for sykepleiere kommer til å ha en sentral posisjon i årene fremover.

Men hun savner at både sykepleiere og leger er mer nysgjerrig på andre yrkesgruppers kompetanse og ser verdien av å samarbeide med dem.

– Den gode samhandlingskompetansen blir viktig å ha fremover, og det vil kunne bli med yrkesgrupper vi ikke har sett ennå, hevder Bratten.