fbpx Helsesøsteren som fortalte om tafsing i skrittet Hopp til hovedinnhold

Helsesøsteren som fortalte om tafsing i skrittet

Helsesøster Marianne Westby
RUSSEVOLDTEKTER: – I fjor var det kanskje 40 voldtekter under russefeiringen, hvis vi tar med mørketall. Hva gjør vi med det, spør  Marianne Westby, som er helsesøster i Oslo. Foto: Privat

Helsesøster Marianne Westby fortalte i mediene om gutter som tafser på jenter i klasserommet. Hun oppfordrer helsesøstre og foreldre om å snakke om grensesetting. 

Den seksualiserte mobbingen er grensesløs blant barn og ungdom, sa helsesøster Marianne Westby på NRK i helgen.

Jenter blir tafset på i skrittet i klasserommet, fortalte hun, og hun er bekymret for den kommende russetiden.

– Vi sender jo jentene våre ut til en mulig voldtekt. Der skjønner jeg ikke at vi kan tillate å gjøre, sa hun på Dagsnytt.


Har hørt historier

Westby har i en årrekke jobbet som helsesøster på ungdomsskolen, videregående skole og helsestasjon for ungdom i Oslo.

– Jeg snakker på vegne av flere. Helsesøstre både i min bydel og andre bydeler i Oslo har hørt historier om grenseoverskridelser, forteller hun til sykepleien.no.

– Hvordan havnet du i NRK?

– Jeg skrev en kronikk i Dagbladet i fjor om russelåter og jenter som objektiviserte seg selv. Vårt Land tok tak i saken nå, etter massevoldtektene i Køln. Så ringte NRK.

I Vårt Land var overskriften: – Gutter opplever det som OK å ta jenter i skrittet.


Sier de tuller

– Hva er denne tafsingen?

– Det er en økende trend blant unge gutter. Også etnisk norske gutter. Gutter trenger hjelp til å sette grenser. De sier de tuller. Jeg tror at grensene blir uklare for dem, de blir grenseoverskridende.

Westby mener de trenger mer voksenkontakt.


Kan ha som mål å ha sex i 8. klasse

– Jeg liker å si at ungdommen har hele verden i lommen – det vil si på mobilen. For det meste trenger de ikke spørre voksne for å få svar. Men når det gjelder sex og grenser får de ikke svar på nettet. Dette er et tema det trengs å prate om og reflektere rundt.

Westby påpeker at mange gutter setter seg høye mål for hva de vil oppnå:

– Ett må kan være sex i 8. klasse, et annet å bli statsminister. Det er ofte urealistiske mål. Dessuten vil de gjerne hevde seg overfor hverandre.

Westby opplever at mange har gjort noe de angrer på.

– De har gjerne grensene i seg, men gjør det likevel, for det er så mange som ser på.


– Jentene må være tydelige

Det er for lite tid til forebygging, mener hun og skolehelsetjenesten er for ofte en mangelvare. Westby føler seg ofte som en brannslokker:

– Det kommer stadig tunge saker som dreier seg om psykisk helse. BUP har lang ventetid, og sliter noen med alvorlig angst, må skolehelsetjenesten stille opp.

– Hva må jenter gjøre for å unngå uønsket tafsing?

– De må være tydelig på sine nei. Gå til voksne hvis de opplever noe krenkende eller truende, for eksempel på fest med alkohol. Da blir grensene visket ut. Så kommer grensene tilbake dagen etter. Jeg oppfordrer også alle til å anmelde.

– Selv om gutten bare er 14 år?

– Det er jo straffbart. De får neppe noe på rullebladet, men de vil bli tatt inn til en samtale. Det blir alvor.


Snakker om å ta lure valg

– Hva gjør du selv for å forebygge?

– Jeg snakker med jenter og gutter i 8. klasse om grenser og om å ta lure valg før de kommer i situasjoner der de presses til å gjøre ting de ikke vil. I neste uke skal jeg ha foredrag for alle jentene på en videregående skole. Da skal jeg også snakke om dette. Det er mye ta tak i.

Westby mener man burde begynt allerede på barneskolen å snakke om grenser.

– Vi kan snakke om å gjenkjenne følelser og om selvtillit. Det er en viktig oppgave.


Bekymret for voldtekt blant russen

Men hun har særlig den kommende russetiden i tankene.

– I fjor var det sju voldtekter knyttet til russefeiringen. Hvis man tar med mørketall, var det kanskje 40. Hvorfor står vi bare og ser på? Hva gjør vi for å forebygge?

– Hvem skal snakke med de unge om dette?

– Vi helsesøstre. Og foreldre, foreldre, foreldre. Man er ikke voksen når man er 16-18 år. Russen er 18 år, men også de i 1. og 2. klasse er med og ruller i russebilene. De er ikke myndige, minner Westby om.


– Må ikke bli jentene mot guttene

Kristin Waldum-Grevbo, leder i helsesøstrenes faggruppe, kjenner godt til de mange medieoppslagene om uønsket seksuell oppmerksomhet, særlig i russetiden.

– Jeg er mest opptatt av hva ungdom selv etterspør. De sier at seksualundervisningen varierer fra skole til skole, og at den må bli bedre.

Waldum-Grevbo mener helsesøstrene må sørge for å snakke med ungdom, både jenter og gutter sammen:

– Det må ikke bli sånn at det er jentene mot guttene.

Hun påpeker at også gutter blir møtt med uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Det er veldig interessant og nyttig å diskutere «caser» med ungdom. Da kan man spørre «hva tenker du om dette?». Slik kan man komme i dialog.

Kristin Waldum-Grevbo, leder for helsesøstrenes faggruppe
Foto: Marit Fonn


Vanskelig å tolke jentene

Hun påpeker at gutter synes det kan være vanskelig å tolke jentenes signaler.

– Syns du vinklingen om tafsing fikk en slagside?

– Det er viktig at temaet kommer på banen. Men det er også viktig at vi involverer ungdommene i det, og at diskusjonen ikke går over hodet på dem.

Kristin Waldum-Grevbo understreker at helsesøstrene ønsker mer om psykisk helse i skolen.

– Grensesetting og seksuelle krenkelser er et tema som kan gå inn der – som en del av det livet bringer og hvordan vi er mot hverandre. Og så må det selvfølgelig også inn i seksualundervisningen ellers, sier faggruppelederen.

Det må ikke bli sånn at det er jentene mot guttene.

Kristin Waldum-Grevbo, faggruppen for helsesøstre
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.