Lite tid til helse, miljø og sikkerhet

Det er godt dokumentert at ansatte i helse og sosialsektoren utsettes for høyt arbeidspress, ubalanse mellom oppgaver og ressurser, tunge løft, omstillinger, vold og trusler.

Men hva gjør sykehusene for å forebygge arbeidsrelatert sykefravær og utvikle et godt arbeidsmiljø for sine rundt 135 000 medarbeidere?

Det var utgangspunktet for Arbeidstilsynets revisjon ved seks sykehus. Ifølge den ferske rapporten « Arbeidsmiljøarbeid i norske sykehus» hadde sykehusene system for helse, miljø og sikkerhet (HMS) og målsettinger, men det var gjennomgående mangelfull systematikk i arbeidet.

– Manglende tid til HMS-arbeid kan i seg selv være en indikator på at det er ubalanse mellom oppgaver og ressurser, ifølge prosjektleder Edel Utaaker i Arbeidstilsynet.

Endring og omstilling

Organiseringen av helseforetakene og samarbeidet med førstelinjetjenesten er i stadig endring. Et eksempel på en nyere stor omstilling er Samhandlingsreformen fra 2012, som gradvis har blitt innført over fire år.

Reformen har medført store endringer i virksomhetene. Både ledelsen, verneombud og fagforeningstillitsvalgte trakk i intervjuene fram en rekke endringer som blant annet større pasientflyt, mer poliklinisk behandling, nedlagte sengeposter, endrede arbeidsmetoder, innsparinger og innføring av nye datasystemer.

«Økonomiske grep»

Arbeidstilsynets revisjoner viste at det var ulike avvik når det gjaldt gjennomføring av endring og omstilling ved fire av de seks sykehusene. Det kom fram eksempler på at beslutninger var tatt før de tillitsvalgte ble involvert. Utsagn som kom i denne forbindelse var at beslutningen var «knadd» i ledermøter før de tillitsvalgte ble informert. Det ble også uttalt at den vanskelige økonomiske situasjonen førte til at enkelte beslutninger ble kalt «økonomiske grep» i stedet for at de ble definert som vesentlige endringer, som skal drøftes før arbeidsgiver bestemmer seg.

Flere helseforetak hadde heller ikke god nok praksis for å sikre at arbeidsmiljøkonsekvenser ble kartlagt og vurdert, til tross for at de hadde skriftlige rutiner for dette.

Vold og trusler

I overkant av hver fjerde sykepleier rapporterer at de har opplevd vold eller trusler om vold på jobb de siste 12 måneder. (« Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015» STAMI-rapport nr. 3, 2015). En ny studie viser at vold og trusler om vold har størst betydning for legemeldt sykefravær hos helse- og sosialarbeidere.

Helsepersonell i psykiatriske avdelinger og akuttmottak møter personer i visse situasjoner som kan være truende og voldelige. I revisjonene kom det fram at dette også forekommer i somatiske avdelinger.

«Mange mente at problemstillingen kan være aktuell på alle avdelinger i sykehusene…Vi fikk opplyst at det meldes om få vold- og trusselsituasjoner i avvikssystemet, men at antall meldinger var økende» heter det i rapporten.

I de somatiske avdelingene var det ikke kartlagt i hvilke enheter det kunne være en risiko for vold og trusler. Det ble gitt pålegg om å kartlegge og vurdere risiko i alle avdelingene hvor det ble gjennomført tilsyn.

Arbeidstidsordninger og forsvarlighet

En betydelig andel av de ansatte i sykehusene jobber skift og turnus.

I revisjonene kom det fram flere forhold der arbeidstidsordningene og praktiseringen av disse kunne være en mulig årsak til at ansatte opplevde at de ikke hadde nok tid til å utføre arbeidet slik de ønsket. Blant annet vil doble vakter og 26-timers vakter gå ut over årvåkenhet og øke risikoen for feilvurderinger og feilhandlinger. (« Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie» STAMI rapport nr. 1, 2014) Fem av sykehusene fikk pålegg om å vurdere forsvarlighet av arbeidstidsordninger slik at hensynet til helse, velferd og sikkerhet ble ivaretatt.

Fordi sykehusene gav uttrykk for at det var krevende å oppfylle kravet om forsvarlighetsvurdering på dedn enkelte avdeling/virksomhet, har Arbeidstilsynet utarbeidet følgende korte veiledning:

«Kravet til å vurdere forsvarlighet av arbeidstidsordninger gjelder for alle arbeidstakerforhold. Det gjelder også der arbeidstidsordninger er regulert i tariffavtale, eller der det foreligger særlige unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Det er arbeidsgiver som skal sørge for at arbeidstidsordningen er forsvarlig. For å oppfylle kravet må det foretas en kartlegging og vurdering av aktuelle risikofaktorer, noe som blant annet krever kunnskap om hvordan arbeidstidsordninger kan virke inn på de ansattes helse. Forsvarlighetskravet kan etter omstendighetene medføre at de maksimale rammene for arbeidstid etter lovens øvrige bestemmelser ikke kan utnyttes.

Arbeidsmiljøloven § 3-1, 1. ledd uttrykker det grunnleggende prinsippet for HMS-arbeid. Arbeidsgiver skal sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. «Tillitsvalgte» inkluderer i denne sammenhengen verneombud. Det vil si at verneombudet skal være med å gjøre forsvarlighetsvurderingene.

Effekten av at arbeidstidsordningene er belastende viser seg ikke før etter at arbeidstakerne har hatt arbeidstidsordningen i noe tid. Forsvarlige arbeidstidsordninger er derfor en del av det forebyggende arbeidet for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.»