Ernæring Nylaget eller oppvarmet mat for de eldre?

Bildet viser beboer Marit Torp som inntar middagsmaten ved Løten helsetun.
Fornøyd: Løten helsetun har ingen planer om å gå fra kok/server til kok/kjøl-løsning. Beboer Marit Torp sier seg godt fornøyd med maten hun får servert.

Nedkjølt middag som kan varmes når det passer, eller nylaget varmmat til faste tider? På Hedmark har Stange og Løten har valgt hver sin løsning.

En gnistrende desembertirsdag inntas det fiskemiddager med stor appetitt i Hedmark.

– Nydelig, skryter beboer Marit Torp på Løten Helsetun, før hun lirker nok en bit fiskegrateng over på gaffelen.

Pleiere går rolig rundt og spør om maten smaker. Det gjør den åpenbart. Bordene er pyntet med levende lys og blomster. Det er de også i nabokommunen Stange.

På Stange helse- og omsorgssenter står det i dag fiskeboller i hvit saus på menyen.

– Jeg har ikke noe å klage på. Det er like godt alt sammen, sier en dame, som er her på korttidsopphold.

– Jeg er ikke så glad i å lage mat sjøl, skjønner du, og da er det jo greit å få den servert, ler hun.

Ulike løsninger

Mye i matveien er likt på de to institusjonene, inkludert det meste av råvarene og mange av rettene på de rullerende ukemenyene.

Stange og Løten har nemlig, sammen med Hamar, Elverum og Ringsaker, inngått felles innkjøpsavtaler med store leverandører. Det blir gjerne billigere når man er flere.

Om vi ser bort fra størrelsene på kjøkkenene – Stanges er vesentlig større – finner vi derimot én faktor som er svært ulik, nemlig hvordan varmmat tilberedes og serveres – både på sykehjemmene, i andre boenheter og hos brukere av hjemmetjenester.

I Løten serveres varmmaten samme dag som den lages – såkalt kok/server. Stange gikk på sin side, som så mange før dem, over til sentralt produksjonskjøkken med kok/kjøl-løsning i 2014. Det var et politisk vedtak etter en lengre prosess og mange diskusjoner. Avstemmingen skal ha vært svært jevn.

Ser fordeler med kok/kjøl

Nå blir altså middagsrettene på Stange laget så godt som ferdige og raskt kjølt ned i spesialemballasje. Så holdes de kalde i inntil tre uker, før de varmes opp, tas ut av plastposene og danderes før servering.

Fordelene er mange, mener kjøkkenleder Tone Hansen.

– Kok/kjøl gir langt større fleksibilitet overfor brukerne, som i større grad kan spise når de er sultne, sier hun.

– Særlig for de hjemmeboende kan dette være en stor fordel. De slipper å sitte klare når maten blir kjørt ut.

En annen fordel, ifølge Hansen, er at næringsstoffer i råvarene blir bedre ivaretatt med kok/kjøl og i mindre grad forsvinner ut i kokevannet.

Bildet viser et dekket middagsbord på Stange helse og omrsorgssenter

Mat som medisin

Løten har, som den eneste av de fem ovennevnte samarbeidskommunene, holdt fast ved en kok/server-løsning, der middag og annen varmmat tilberedes samme dag som den skal fortæres.

– God mat er medisin, sier styrer Hanna Berget.

– Det ligger mye både helse og trivsel i god, næringsrik mat og hyggelige måltider.

Kjøkkensjef Lise Merete Solli Bakke har jobbet seks år på Løten Helsetun.

– For oss er det viktig at det lukter godt av mat i huset. Vi mener dessuten kok/server gjør at vi raskere kan tilby ønskekost og tilpasse maten til individuelle behov, sier hun.

Kjøkkensjefen forteller at hun og kokkene er mye ute på avdelingene for å prate med beboere, pårørende og personell. Høre hva de lurer på, hva det ønskes mer eller mindre av.

– Veien er kort for å gi litt ekstra fløte eller smør i sauser og supper til dem som trenger det her, sier styrer Berget.

På Stange-hjemmet er de ikke enige i at kok/server  gir enklere individuell tilpassing  og mer appetittvekkende dufter i lokalene.

– Det lukter like mye av mat her som andre steder, mener virksomhetsleder Linda Kristin Hemma.

– Fylkesmannen selv kommenterte hvor godt det luktet da han var her i forbindelse med konkurransen «Gylne måltidsøyeblikk».

Kjøkkenleder Hansen sier det er like lett å tilby tilpasset kost med kok/kjøl som med kok/server, og at de er opptatt av at alle brukere skal bli møtt ut fra sine behov.

Harde fiskebiter

Alle er derimot ikke like tilfredse med kjøkkenendringene i Stange.

– Jeg mener det har vært en klar forringelse av kvaliteten på maten etter at de gikk over til kok/kjøl.

Det sier Jan Sigmund Jensen, som er leder i venne- og pårørendeforeningen for Stange helse- og omsorgssenter.

– Det er mulig det som settes frem er fullgodt rent ernæringsmessig, men maten må også lukte godt, være innbydende og smake godt.

Han minnes spesielt en fiskesuppe der terningene med fisk skal ha vært så harde at enkelte eldre måtte gi opp, og spyttet dem ut.

– Jeg synes også det er så stusslig at maten kommer i plastposer, som betjeningen står og klemmer ut på tallerkenen.

Potetene som serveres, har ifølge Jensen en hinne på seg.

– Det finnes ikke noe dårligere å spise enn vakuumpakkete poteter.

Ville gått i demonstrasjonstog

Tonen er noe annerledes hos venne- og pårørendeforeningen til Løten Helsetun.

– Vi er fornøyd. Maten er god, den, sier foreningens leder Solveig Nybakken.

Hun har personlig lite til overs for kok/kjøl-metoden, og håper det aldri vil bli snakk om å innføre den i Løten.

– Jeg har aldri gått i noe demonstrasjonstog, men det ville jeg gjort dersom de skulle finne på å skifte til kok/kjøl her også.

Nybakken forteller at hun selv har jobbet som kokk på helsetunet.

– Av erfaring vet jeg at all mat blir best når den kommer nylaget rett fra kjøkkenet.

Frivillige kjører ut varmmat

Styrer ved Løten Helsetun, Hanna Berget, mener det å få et varmt måltid på døra hver dag er viktig for mange av kommunens hjemmeboende.

– For mange kan det være det eneste besøket de får den dagen. De frivillige som kjører ut, er ofte eldre selv som gjerne slår av en prat. De kan dessuten raskt gi beskjed til hjemmetjenesten dersom de skulle se at noen trenger oppfølging.

Ut fra kjøkkenet på Løten Helsetun går det daglig tre biler med varm mat, som leverer til cirka 30 hjem hver. Den lengste ruta tar en times tid, og maten holdes varm i spesielle beholdere.

Bildet viser kjøkkenpersonal på Løten helsetun som forbereder varm mat for utkjøring til hjemmeboende og andre brukere.

Vanskelig å holde maten varm

For Stange kommune, som er omtrent dobbelt så stor i areal, var det ikke like lett.

– Vi klarte ikke å holde maten på de foreskrevne 60 gradene for brukerne som bodde lengst unna, sier kjøkkenleder Hansen.

Denne utfordringen skal være nok en årsak til at kok/kjøl ble valgt.

Nå kjøres middager til hjemmeboende ut av en sjåfør to ganger i uka.

– Hjemmetjenesten rapporterer til oss at brukerne spiser mer, nå som de selv kan velge når de skal varme maten og spise, sier Hansen.

Ingen endringsplaner

Verken Stange eller Løten går med planer om å bytte kjøkkenløsning. Riktignok har enkelte lokalpolitikere i Stange ønsket omkamp i saken, men sjansen for å gå tilbake anses som liten.

I Løten er det ingen som snakker om å skifte.

– Jeg har absolutt ingen tro på at vi kommer til å gå over til kok/kjøl her. Det måtte i så fall være om vi blir tvunget til det etter en kommunesammenslåing, sier kjøkkensjef Bakke på Løten Helsetun.

Hun viser til at kjøkkenet har vunnet kommunens arbeidsmiljøpris og at helsetunet var fylkesvinner for Hedmark i den landsdekkende konkurransen «Gylne måltidsøyeblikk».

Kjøkkenet er dessuten catering-leverandør til mye av Løtens offentlige virksomhet, inkludert kommunestyremøter.

– Vårt kjøkken er i realiteten fredet. Den gode maten her på Løten Helsetun har et godt omdømme i bygda, sier styrer Berget.

Les også: