Er smått godt i demensomsorgen?

- Småskala omsorgstilbud gir et mer oversiktlig miljø og større ivaretakelse. 

Det konkluderte  Karin Høyland, seniorforsker ved Sintef Byggforsk, da hun sammen med professor Øyvind Kirkevold fra Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse presenterte rapporten "Er smått alltid godt i demensomsorgen?" under et frokostseminar hos KS tirsdag. 

"Litteraturgjennomgangen viser konsensus i forskningen om at personsentrert omsorg gir best livskvalitet. De fysiske omgivelsene må på sin side være utformet slik at de støtter en omsorgsfilosofi hvor de menneskelige relasjonene mellom pleier og beboer er overordnet. Organisering av anlegg i mindre beboerenheter, småskalainstitusjoner, kan bygge opp under slik omsorg og gi beboerne en viktig følelse av å ha sitt et eget hjem," heter det i rapporten.

Demenslandsby

Karin Høyland har vært prosjektleder for arbeidet med rapporten, som blant annet har sett nærmere på forskjellige måter å løse bosituasjonen for personer med demens.

Demenslandsbyen de Hogeweyk i Nederland blir ofte trukket fram som en alternativ måte å organisere demensomsorgen på.

Den arkitekttegnede landsbyen er bygd opp som en arena hvor personer med demens kan bevege seg fritt innenfor anlegget. Bogruppene er bygget opp etter forskjellige levemåter som skal ligne mest mulig det livet beboeren hadde tidligere.

Økernhjemmet i Oslo er et norsk sykehjem som har latt seg inspirere av de  Hogeweyk. 

Bokollektiv eller eldresenter?

Demenslandsby er omdiskutert, og flere andre boalternativer løftes frem i rapporten, blant annet bokollektivet Klyvesgate i Porsgrunn kommune.

Klyvesgate er et botilbud for personer med demens som fortsatt er aktive og mobile. Bokollektivet er lite og oversiktlig, og ligger i en boligrekke sentralt i byen. Det er sju beboerrom med eget bad, og blant annet to felles stuer og kjøkken. Ute er det et gårdstun som deles av andre som bor i området. I rapporten pekes det på at en ulempe med denne bomåten er driftskostnadene, speielt på natt.

Et annet eksempel som trekkes frem er Byneset og Nypantunet helse- og velferdssenter i Trondheim kommune. Dette er et anlegg med bogrupper, egen demensavdeling, seniorboliger og omsorgsboliger i nærheten. Ifølge rapporten er det mye aktivitet på senteret, og det er enkelt for de eldre å komme seg ut om de ønsker de. En privatdrevet kafé i senteret får ofte besøk av ungdomsskoleelever i storefri, og et legesenter har flyttet inn i lokalene. 

- Viktig tomtevalg

- Sykehjemsbygg kan være en god mulighet til å lage et nytt knutepunkt i en kommune. Det er viktig å se på omgivelsene før man bestemmer tomtevalg: Er det mulig å samlokalisere eller å trekke veksler på for eksempel skoler eller barnehager som ligger i nærheten? Er det kafeer eller noe annet som kan skape litt engasjement og bevegelse? 

- Når bygget står der, er det vanskelig å endre på de fysiske rammene, sa hun.

Høyland mener også at det er gode eksempler på at en god del kan gjøres i eksisterende bygninger, selv om de kanskje ikke er optimale i utgangspunktet. 

- Et sykehjem har malt inngangsdøra inn til avdelingen - den gikk fra typisk institusjonsdør til en hjemmekoselig inngangsdør. Et annet sykehjem har satt opp en garderobe hvor besøkende kan henge fra seg jakker før de kommer inn på avdelingen. Gjennom det markerer de at de besøkende trår inn i en halvprivat sfære - her bor det noen.  

- Økernhjemmet har for eksempel en liten kafè hvor det er satt opp en softis-maskin - et lite, men viktig tiltak som bidrar til at barnebarn og andre besøkende har en liten aktivitet de kan se frem til når de kommer på besøk.

- Enkel utforming

Lisbeth Normann, statsekretær i Helse- og omsorgsdepartementet var også til stede under lanseringen.Hun pekte på at det er viktig å ikke ha et bomiljø som forverrer sykdommen.

- Vi vet at enkel utforming, få og korte korridorer og særpreg ved hver avdeling betyr mye for personer med demens, sa Normann.