Savner øremerking

I sitt statsbudsjettforslag for 2016 har regjeringen lagt inn 200 millioner kroner  til helsestasjonene og skolehelsetjenesten i kommunerammen .

Opp til kommunene selv

– Hvis vi klarer å forebygge fysisk og psykisk sykdom hos barn på et tidlig tidspunkt, vil dette ha stor betydningen for resten av livene deres. Lavterskeltilbud som helsestasjon og skolehelsetjenesten er svært viktige i dette arbeidet, kommenterer Bent Høie via en pressemelding.

Budsjettbevilgningen blir ikke øremerket formålet, og det er opp til kommunene selv å fordele midlene.

– Jeg forutsetter at kommunene vil følge opp videre nå som de ser at dette ikke er en engangssatsning, sier Høie.

Savner øremerking

– Det er positivt at det settes av penger, men de er fortsatt ikke øremerket, noe vi har etterlyst, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By.

– Erfaringene våre er at mye av pengene ikke går til det de skal.

I det store sluket

I 2013 bevilget daværende helseminister Jonas Gahr Støre 180 millioner ferske kroner til styrking av helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

Pengene kom over statsbudsjettet for 2014, der hver kommune fikk minimum 100.000 kroner i frie midler, men med en føring om at de skulle brukes til å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten.

En undersøkelse gjennomført av Sykepleien, viste derimot at kun halvparten av de bevilgede midlene den gang hadde gått til å styrke antallet helsesøsterårsverk.

Lite til jordmødre

Ekstrabevilgningene i 2014-budsjettet skulle også bidra til å styrke jordmortjenestene i kommuene.  Det skjedde i liten grad, og satsningen resulterte den gang kun i ni nye jordmorårsverk.

– Dette viser at det er nødvendig med en forpliktende opptrappingsplan for jordmortjenesten, og at øremerking er nødvendig for at pengene sikres brukt til formålet, sierleder for Jordmorforbundet NSF, Hanne Schjelderup-Eriksen.