fbpx Store kjønnsforskjeller Hopp til hovedinnhold

Store kjønns­forskjeller

Elever sitter i en trapp og sjekker Instagram på iPad.
INSTAGRAM-EFFEKTEN: – Mens dataspill kan virke avkoplende for guttene, kan «likes»-jaget på sosiale medier gjøre jentene mer utsatt for stress, sier forsker Anders Bakken. Foto: Erik M. Sundt

- Vi ser en urovekkende ut­­­­­vikling innen psykisk helse for jenter over tid, sier forsker Patrick Lie Andersen.

I sommer kom den tredje Ungdata-rapporten fra Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA), siden starten i 2010. Den viser at norsk ungdom stort sett har det bra, med et stort MEN: Siden 2010 har det vært en økning for jentene og en nedgang for guttene på depressive symptomer.

Dobling i Oslo

I Oslo har det vært en dobling av depressive plager for jentene siden 1996. For guttene var det først en svak økning fra 1996, men en nedgang siden 2012. Det viser Ung i Oslo-rapporten for 2015 som kom i september. Der er nesten hver tredje jente siste året på videregående plaget av depressive symptomer, mot en av åtte gutter. 40 prosent av oslojentene er plaga av at alt er et slit, og 40 prosent sier de bekymrer seg for mye.

– Vi ser en urovekkende utvikling innen psykisk helse for jenter over tid. Dette er det mest alarmerende funnet i hele Ung i Oslo-rapporten, sier prosjektleder Patrick Lie Andersen.
Ved NOVA skal forskerne gå dypere inn i materialet og se på mulige årsaker til at det er slik for jentene. Arbeidet er planlagt ferdig til neste sommer.

Vestlig utvikling

Den siste Folkehelserapporten fra 2014 viser også liknende kjønnsforskjeller i egenrapporterte psykiske plager blant unge mellom 16 og 24 år. Det gjelder også bruken av antidepressiver, som har økt blant unge mellom 15–19 år. Over 4000 unge jenter og i underkant av 2000 unge gutter tok antidepressive legemidler i 2013.

Ved selvskading er det stor overrepresentasjon av jenter. Forsker Anita Johanna Tørmoen viste i 2013 at blant de 10 prosent unge mellom 14 og 17 år som har skadet seg selv med vilje, er om lag 70 prosent jenter og 30 prosent gutter. Guttene er derimot overrepresentert på selvmordsstatistikken.

Anoreksi og bulimi er en annen gjenganger hvor jentene er i flertall. Folkehelseinstituttet antar at ni av ti med disse to spiseforstyrrelsene er jenter.
Også i Sverige har de psykiske problemene økt siden 90-tallet, spesielt hos unge jenter fra 15–24 år, ifølge rapporten «Barn och unga 2013». 32 prosent av svenske unge jenter sliter med angst, sammenliknet med 14 prosent av jevngamle gutter, viser tall fra 2011.

– I litteraturen ser vi at hele den vestlige verden har hatt samme utvikling de siste 20–30 årene, sier prosjektleder for Ungdata, sosiolog og forsker Anders Bakken.

Forskeren

Bakken mener det er grunn til å være bekymret over at gapet mellom guttene og jentene øker: 

– Det er et paradoks i det hele fordi funnene strider med hva man vanligvis har tenkt på som risikofaktorer til psykiske plager hos unge. Rusbruk er på vei ned, mobbing øker ikke, det er ikke flere familiebrudd og kommunikasjonen mellom unge og deres foreldre er bedre.

– Hvorfor er jentene mer utsatt, da?

– Jeg har to hypoteser: Det ene er den økte oppmerksomheten rundt skole. Høyere utdanning er en viktigere inngangsport til voksenlivet enn det var før. Vi vet at flere jenter tar høyere utdanning, de trenger derfor å lykkes med karakterene i større grad enn guttene. 

– Det andre er de teknologiske endringene. Gutter spiller dataspill mens jentene er på sosiale medier. Dataspill gir guttene en avkopling, mens sosiale medier gjør jentene enda mer utsatt for stress ved at de hele tiden skal fremstå vellykkete, mener Bakken.

Psykologen. Per Are Løkke, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, advarer mot overflatiske tolkninger av selvrapportering. 

– Jeg tror de unge guttene underrapporterer psykiske symptomer. De kopler seg av bak dataen og kjenner ikke etter hvordan de har det. De overvurderer seg selv, slik vi vet menn gjerne gjør når de blir spurt om hvor mye husarbeid de gjør. Det er ikke maskulint å være deppa eller engstelig, sier han.

Forsker Anders Bakken kan være med på at enkelte gutter underrapporterer, men mener det ikke forklarer endringene de ser over tid der flere jenter og færre gutter rapporterer om psykiske plager.

Psykolog Løkke medgir at den moderne jentepsyken er et firehodet monster av depresjon, selvskading, angst og anoreksi, med hyppige anfall av kontrollmani og vrangforestillinger.
Som mulige årsaker peker han på høyere prestasjonsidealer og en historisk samfunnsutvikling: Det er blitt vanskeligere å løsrive seg fra foreldrene fordi rollene i dag er så like foreldregenerasjonens roller. 

– Da vil jentene som er opptatt av å være omsorgsfulle og relasjonelle slites mer enn guttene, fordi de i større grad kjenner ubehaget i kroppen når de er styrt av plikt og samvittighet. De har heller ikke noe språk for det ubehagelige som ligger i dem.

Gråter hos læreren

Per Samuelsen har vært lærer siden 1989, de siste 14 årene på Nøtterøy videregående skole. Han opplevde aldri at jentene gråt når de fikk dårlige karakterer før. Det gjør han nå.

– Karakterjaget har blitt verre. Det har kommet de siste seks-syv årene. Noen gråter fordi de opplever karakteren urimelig, andre gråter fordi de er skuffet over seg selv. De stiller høye krav til seg selv og speiler seg i karakterene sine. Læringen har blitt mer instrumentell der det eneste som teller er karakterene, ikke hva du lærer, sier han.

Samuelsen tror årsaken har å gjøre med New Public Management. Ideologien gjennomsyrer mye av offentlig sektor, også helsetjenesten, som har fått innsatsstyrt finansiering. 

– Konkurransetenkningen har fått fritt spillerom. Man prøver å få til individualisert tilpassa opplæring der lærerne må passe på at elevene setter seg mål – gjerne et karaktermål. Så blir skolene målt etter karakterene på elevene. Nei, det er et tankekors at BI har overtatt mye av leder- og rektorutdanningen, sier Samuelsen, som også har representert partiet Rødt i kommunestyret.

– Merker du andre forandringer med elevene siden du ble lærer?

– Ja! De er generelt mindre politisk interessert. De leser nesten ikke aviser eller lange tekster, bare nettaviser og sosiale medier. De får bare med seg fragmenter. Før var det mer trøkk i dem. De var antiautoritære og mer opprørske. Nå mener de det samme som eliten og foreldrene. De er veldig snille mot hverandre, det er lite mobbing. Men flere har blitt engsteligere for å legge ting fram for klassen. Det er flere som ber om å få slippe, fordi de har prestasjonsangst for karakteren. Ellers er det en veldig utseendefokusering. Jeg tror ikke det er mange som går med de samme klærne to dager på rad.

Flere går til helsesøster

40 prosent av jentene og 29 prosent av guttene i Ungdata sier de har oppsøkt helsesøster eller skolelege det siste året. Det stemmer godt med inntrykket til helsesøsterleder Kristin Sofie Waldum-Grevbo i Norsk Sykepleierforbund:

– Helsesøstre rapporterer at det generelt er flere som kommer til skolehelsetjenesten med psykiske plager. Samtidig er det flest jenter som oppsøker tjenesten, sier hun.

May Ullnæss har vært helsesøster ved Gjettum ungdomsskole i Bærum i 15 år, og er ikke i tvil om at det er mer psykiske plager nå, spesielt hos jentene.

– Det var ikke så mye tristhet før. Heller ikke mobiler. Det er blitt mer individuelle krav, presentasjoner og fremføringer på skolen. Til og med i musikk må de fremføre alene. I mat og helse har en liten gruppe ansvaret for en treretters meny. Slikt kan være utfordrende for noen.

Hun ramser opp andre faktorer hun tenker umiddelbart som mulige årsaker: Karakterjag, perfeksjonisme, kroppsfokus, samfunnsutviklingen, media og forventninger fra foreldre.

LES HELE TEMA: De skjøre jentene

Les også: