fbpx Ungjenter i skvis Hopp til hovedinnhold

Ungjenter i skvis

Emily Cottingham (til venstre) og Molly Hjorth Johansen fra Nøtterøy.
Foto: Eivor Hofstad

I sommer kom en rapport som viser at depressive symptomer er godt over dobbelt så vanlig hos jenter som hos gutt­er. Forskerne forstår ikke helt hvorfor. På Nøtterøy i Vest­­fold fikk Emily og Molly hjelp av helsesøster. 

På Nøtterøy har helsesøstrene tatt Ungdata-tallene på alvor, der det blant annet viser seg at en stor andel unge sliter med depresjoner og stress (se tall fra den siste rapporten på side 32). De har siden 2013 tilbudt depresjonsmestringskurs for elever på ungdomsskolen og videregående. Det er flest jenter som kommer.

– På skolen er det mye snakk om mobbing, mens depresjon er litt glemt. Jeg skulle ønske vi hadde lært mer om hvordan man kan mestre vanskelige følelser, det er mye mer relevant for oss, sier tiendeklassingen Emily Cottingham fra Nøtterøy.

Hun er ei blid og åpen jente med trommestikker stikkende opp av skolesekken. Etterpå skal hun på øving med punkebandet Zero Productivity som snart skal delta i ungdommens kulturmønstring. Men de siste par årene har hun ikke alltid vært like blid. Ekstra tungt er det om høsten og vinteren.

Mat og mindfulness

Sammen med tredjeklassingen fra videregående, Molly Hjorth Johansen, er hun blant en håndfull ungdommer som de siste månedene før sommerferien brukte en ettermiddag i uka på et gruppebasert depresjonsmestringskurs i regi av to helsesøstre på Nøtterøy: Ida Sunneva Grotle og Marit Handeland. 

– Jeg har problemer med sinnemestring og har vært mye lei meg etter noen episoder med venner som jeg føler har stukket av. Men etter å ha gått dette kurset har jeg forstått at jeg ikke er den eneste som sliter med sinnet mitt, og jeg har blitt mye mer bevisst på hva jeg bruker energien min på, forklarer hun.
Kurset er et tilbud til ungdommer som føler seg nedstemt og moderat deprimert, ikke for de mest alvorlig deprimerte.

Når Sykepleien kommer på besøk, har de sitt åttende av ti møter. Det skjer etter skolen og varer i to timer, så det hele starter med litt knekkebrød, frukt og te. Grotle drar det i gang med en liten mindfulness-øvelse. De slapper av, puster ut, lukker øynene og kjenner etter hvordan kroppen har det.

Helsesøster Ida Sunneva Grotle lager mat
MAT FØRST: I dag har helsesøster Ida Sunneva Grotle ansvaret for at jentene får i seg litt mat før hun starter det hele med en kort mindfulness-øvelse. Foto: Eivor Hofstad

Bryter negative tankemønstre

Deretter er det Handelands tur til å foredra. I dag skal de repetere det de har lært, for kanskje å få noen nye aha-opplevelser. Hun reiser seg og tegner på flipoverark og peker på det hvite lerretet med power point-presentasjoner. Grafiske figurer skal gjøre det abstrakte lettere å forstå. Hun snakker om NAT (negative automatiske tanker) som kommer med lynets hastighet. Hun viser også et par apper de kan laste ned for å hjelpe til i tankesorteringsarbeidet. Da er det viktig å bli klar over hvilke tanker man kan klare seg uten (de røde negative tankene) og hvilke tanker som virker oppbyggende (de grønne positive tankene).

– Hvis du ligger og ikke får sove. Hva kan du gjøre da, spør Handeland.

– Jeg bruker å stå opp og kanskje ta litt vann, sier Johansen.

– Ja, ikke oppsøk de vanskeligste tankene når du er alene. Hvis de kommer, kan du gjøre som Molly sa: Gjøre noe helt annet.

Puster og skriver. Emily Cottingham forteller at hun gjerne bruker pusteøvelser hvis hun merker hun blir urolig.

– Jeg liker å synge, og da er det ikke bra hvis stemmen hakker eller skjelver fordi jeg er nervøs. Da puster jeg inn med nesa og ut med munnen så jeg får tømt meg skikkelig for luft.

Handeland ber jentene se på tipsene i boka til hvordan de kan stoppe en negativ sirkel med vanskelige temaer og tanker. Der står det ti råd.

– Hvilke bruker dere, spør hun.

– Jeg bruker gjerne å sette av ti minutter til skriving der og da, så blir jeg ferdig med det, svarer Molly Johansen.
Ingen av deltakerne blir spurt direkte. Det tillater ikke kursmetoden, som er utviklet av psykolog Trygve Børve fra Trondheim. Da blir det skummelt. Mange av dem som har erfaring med nedstemthet, sliter også med indre uro og angst.

Helsesøster Marit Handeland bruker flip-over i undersvisningen
UNDERVISER UNGDOM: Helsesøster Marit Handeland underviser ungdommer på Nøtterøy i depresjonsmestring, etter en kursmodell utviklet av psykolog Trygve Børve. Foto: Eivor Hofstad

Streng metode

Børve har gjort suksess med Kid-kursene for voksne (kurs i mestring av depresjon), som ifølge Handeland er fulltegnet landet rundt. Ungdommene på Nøtterøy får en egen ungdomsvariant av Kid – et såkalt DU-kurs (depresjonsmestring for ungdom). Da får de blant annet en bok som består av teori og øvelser, delt inn i ti kapitler, ett for hvert møte. Selv har helsesøstrene vært på et intensivt og arbeidskrevende ukeskurs hos Børve for å lære seg DU-metoden.

Det store målet for ungdommene er å lære seg å forstå hvordan følelser knyttet til nedstemthet oppstår. Først da vil man kunne lære metoder for å motvirke og mestre nedstemthet.

– Det er en streng metode, mener Handeland.

Hun og Grotle er lojale mot formen. For eksempel skal deltakerne sitte ved langbord, og de må være fordelt mest mulig likt på begge sider av bordet. De skal alltid være to ledere. Foredragsholderen skal stå og gjerne bevege seg litt, mens co-piloten skal sitte. Når de stiller ungdommene spørsmål, skal det være av den reflekterende sorten, og kursholderne må gjerne by på seg selv, men ikke bruke eksempler fra eget liv. 

– Akkurat det siste er en vanskelig balansegang, kan Handeland bekrefte.

Ellers bruker de gjerne rollespill, musikk og humor-filmsnutter fra YouTube for å illustrere det de vil frem til.

– De fleste liker kurset. Mange er overrasket over at de ikke må diskutere mer.

– Er det noe som ikke fungerer så bra?

– Jeg har fått et par telefoner fra bekymrete mødre som lurer på hva vi utsetter barna deres for. I begynnelsen kan vi sette i gang prosesser som gjør at noen kan virke mer deprimerte enn før. Derfor vil jeg involvere foreldrene mer gjennom et informasjonsmøte, forklarer Handeland.
Tanken kommer før følelsen. Molly Hjorth Johansen har hørt om det at følelsene er et signal på tankene vi har, da hun hadde psykologi på videregående. Emily Cottingham hadde ikke hørt om det før hun tok kurset.

– Men det er jo ganske naturlig, når man tenker seg om, sier hun.

– Hva har vært mest nyttig på kurset?

– Å lære å gjenkjenne negative tankemønstre, sier Johansen.

– At jeg har lært meg å «høre» hva jeg føler og å forstå at det ikke bare er meg som føler det slik, sier Cottingham. 

Hun slenger sekken over skulderen for å gå på øving med bandet, men rekker en liten oppsummering først:

– Jeg har alltid vært høylytt og utadvendt og forventet mye av vennene mine. Ikke for å skryte, men jeg har alltid vært i godt humør og godt likt av vennene mine. Derfor var det overraskende for meg at jeg plutselig stupte i niende og tiende. Nå har jeg lært meg å slippe litt taket i venner, og vet at det hovedsakelig er meg som kan hjelpe meg selv. Jeg håper det ordner seg når jeg kommer på videregående, for jeg vil jo ha venner!

Tre kurs

Til sammen har helsesøstrene holdt tre DU-kurs for kommunens unge mellom 13 og 20 år, siden de startet i 2013. 

– Noen skaller av ganske fort, andre faller av litt seinere fordi de synes de har lært nok, mens mellom fire og seks pleier å fullføre, forteller Marit Handeland.

Det er ikke alltid like lett å gjette hvem som kommer til å fullføre.

– Det har vært ganger jeg har vært sikker på at nå har vi mista en, men så har vedkommende kommet igjen og igjen. Jeg traff nettopp ei slik jente som gikk på det første kurset vårt i 2013.

Hun fortalte at hun hadde hatt stor nytte av kurset, og det gikk mye bedre for henne nå.

– Hva tenker dere når dere får sånne tilbakemeldinger?

– Da får vi skikkelig guts. Sånn "Yess! Vi har en meningsfull jobb!".

LES HELE TEMA: De skjøre jentene

Infografikk med tall fra Ungdata-rapporten
Foto: Sissel Vetter

Nå har jeg lært meg å slippe litt taket i venner, og vet at det hovedsakelig er meg som kan hjelpe meg selv.

Emily Cottingham

Hvis jeg er i negativ sirkel med vanskelige tanker, setter jeg av ti minutter til skriving der og da, så jeg blir ferdig med det.

Molly Hjort Johansen