fbpx Velferdsteknologien finnes, men helsevesenet sliter med å ta den i bruk Hopp til hovedinnhold

Arendalsuka Velferds­teknologien finnes, men helsevesenet sliter med å ta den i bruk

Bildet viser en lege som viser frem en helse-app på mobilen.
VELFERDSTEKNOLOGI: Løsningene finnes, men det er ikke alltid de kommer til sin rett. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Mulighetene moderne velferdsteknologi byr på er svimlende, men det er også utfordringene med å ta de beste løsningene i bruk.

– Vi har ingen nasjonal styring på dette feltet i dag. Det er elendig. Punktum.

Den kjente og alltid like engasjerte legen Mads Gilbert la ikke fingrene imellom i sin diagnostisering av norsk helsevesens forhold til velferdsteknologi og e-helse i et debattinnlegg under Arendalsuka tirsdag.

– Harald Hårfagre må komme tilbake, for Norge er ikke samlet til ett rike, mente Gilbert.

– Vi har fire regionale helseforetak som ikke samarbeider og reaksjonære sykehusledere som oppfører seg som småkonger. Vi har en enorm vei å gå når det gjelder standardisering, nasjonal styring og hvilke systemer som skal velges!

Ubrukt teknologi

Flere arrangementer og debatter under den politiske stormønstringen på Sørlandet var i år viet e-helse og velferdsteknologi.

En rekke effektiviserende duppeditter og ulike helserelaterte IKT-prosjekter ble presentert.

Her var e-nøkler til bruk av hjemmetjenesten, slik at pleiere skal slippe å kjøre på kryss for å levere fysiske nøkler. Vi fikk se mobilapper og videokommunikasjonsløsninger mellom pasienter og helsevesenet, som skal bidra til raskere hjelp og færre innleggelser.

Medisinske måleapparater til hjemmebruk sender resultater direkte til legen, mens avanserte medikamentdispensere varsler hjemmetjenesten om ikke brukeren har tatt pillene sine en dag. Her var også ulike alarmsystemer, GPS-sporing av brukere, knapper som skal forenkle hverdagen i «smarte hus» og mye annet.

Behersket optimisme

Man skulle tro alt dette samlet ville ta brodden av de fleste skrekkscenarioer om bemanningskriser i helsesektoren, men stemningen var langt fra euforisk.

Svært forenklet kan diskusjonene i Arendal oppsummeres med at de gode ideene og teknologiske løsningene finnes allerede i dag, samtidig som det er store utfordringer knyttet til å implementere, organisere, finansiere og samarbeide – samt å lære opp helsepersonell og pasienter i bruk av teknologien de gis tilgang til.

Høie: – Må lykkes bedre

– Vi må lykkes betydelig bedre enn vi har gjort til nå, og ny kunnskap og innovasjon blir i for liten grad brukt innen helse- og omsorgssektoren.

Det sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i sitt innlegg under tirsdagens temamøte «Fra olje- til helseøkonomi: Hvordan offentlig-privat innovasjonssamarbeid gir personlige helsenett i hjemmet», der ordene til Gilbert ovenfor også falt.

Høie understreket at IKT er et sentralt virkemiddel i alt regjeringen nå foretar seg i helsesektoren.

– Men teknologi i seg selv bidrar ikke til bedre tjenester! Det kreves mer. Vi må endre måten vi jobber på og teknologien kan brukes til dette, sa Høie.

Vil ha med næringslivet

Helse- og omsorsgsminister, Bent Høie.
Helse- og omsorsgsminister, Bent Høie. Foto: Regjeringen/Bjørn Stuedal

– Helse- og omsorgssektoren må bli flinkere til å snakke med næringslivet. De er en viktig del av løsningen. Vi må spille på samme lag og helse- og omsorg som næringspolitikk er et satsingsområde for denne regjeringen.

Høie understreket at velferdsteknologi var viktig for å bidra til mestring, mulighet til å bo hjemme lenger og å skape trygghet for brukere og pårørende, for eksempel gjennom GPS og alarmteknologi.

Fra sin egen regjerings skryteliste på feltet trakk han blant annet frem innføringen av kjernejournal og opprettelsen av Direktorat for e-helse som skal bidra til tydeligere nasjonal styring på feltet.

– Vi har fremdeles en vei å gå, men vi ser en stadig bedring på grunn av gode digitale løsninger, mente Høie.

Fare for misbruk av data

Ideene og løsningene er som nevnt mange, men det er også utfordringene.

Blant annet skaper digitaliseringen av all informasjon innen helsevesenet utfordringer med hensyn til personvern og sikkerhet.

Hvem som skal eie og ha tilgang til ulik informasjon, var et tilbakevendende spørsmål i Arendal.

Under fagseminaret «Norsk e-helse: stykkevis og delt, eller fullt og helt» påpekte for eksempel lege og professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Erik Fosse, at digitaliseringen av pasientjournaler åpner for enorme utfordringer.

– Lett tilgjengelighet gjør at data fort kan misbrukes – av nysgjerrige helsearbeidere, av arbeidsgivere og av forsikringsselskap. Spørsmålet om hvem som skal eie dataene og hvorvidt de kan hackes er viktig, og utviklingen vi ser nå, vil utfordre hele vårt helsesystem.

Monopol versus innovasjon

En annen gjenganger i Arendal, var spørsmålet om samordning og nasjonal styring.

Flere etterlyste dette, men dersom myndighetene bestemmer seg for én bestemt velferdsteknologisk løsning på et felt, risikerer man ikke da monopoltendenser og at den positive effekten av sunn markedskonkurranse svekkes?

Dette siste ble tatt opp av blant andre Jens Ellingsen fra selskapet Cerner, som jobber med IKT-løsninger for helsesektoren.

– Om vi standardiserer for hardt, blir det for få løsninger og for lite innovasjon, påpekte han.

Direktør for e-helse og smart tech hos IKT Norge, Nard Schreurs, var av en litt annen oppfatning:

– Det er i dag mulig å standardisere uten at det hemmer konkurransen. Det blir et mer og mer åpne systemer som gjelder, mens utviklere som går for lukkete løsninger, vil ikke overleve i dagens IKT-virkelighet.

Mener Norge ligger brukbart an

Dennis Søndergård fra Nordens velferdssenter mener antallet norske kommuner kan være utfordrende for implementering av ny velferdsteknologi.
Dennis Søndergård fra Nordens velferdssenter. Foto: Ingvald Bergsagel

Det påpekte danske Dennis Søndergård fra Nordens velferdssenter, under en appell i Arendal om velferdsteknologi i morgendagens eldreomsorg.

Han mente utfordringene ble større av at befolkningen har stadig høyere forventninger til hva slags service det offentlige skal tilby, og at vi har en samfunnsnorm som tilsier at pleie og omsorg av eldre i stor grad er en offentlig oppgave, ikke familiens.

– De siste tre til fem år har vi sett en stigende interesse for velferdsteknologi. Norge ligger relativt godt an, i og med at dere har opprettet et direktorat for e-helse, men har også store utfordringer.

Fra prosjekt til prosjekt

Søndergård påpeker blant annet at presset på eldreomsorgen først og fremst vil komme på kommunalt nivå, og at det store antallet kommuner her i landet gjør det vanskeligere å koordinere innsatsen.

– Et av de største problemene med implementering av velferdsteknologi i dag, er at det meste foregår på prosjektnivå. En kommune får prosjektpenger til å teste ut en løsning eller system, og når prosjektet er over, går man videre til neste prosjekt og søker nye midler.

Ifølge Søndergård gjør dette at man stadig mister mye opparbeidet kunnskap og at man deler for lite av erfaringer på tvers av kommune- og landegrenser.

– Når kulturen er slik at alle vil «bli best» på velferdsteknologi, er viljen til å dele og samarbeide lav.

Gjennom prosjektet (sic.) Connect jobber derfor Nordens velferdssenter med å utvikle et eget verktøy for vellykket implementering av ny velferdsteknologi i nordiske kommuner.

Etterlyser bedre opplæring

Selv når man klarer å bestemme seg for, finansiere og til og med ta i bruk, gode teknologiske løsninger i helsesektoren, er ikke alle problemer løst. Det er nemlig noen som må kunne bruke løsningene på fornuftig og riktig vis.

Her sviktes det under utdanningen, påpekte studentleder i NSF, Mia Andresen under ovennevnte arrangement «Fra olje- til helseøkonomi»:

– Alle studentene jeg snakker med sier det samme: Vi lærer ikke nok om riktig dokumentasjon. Vi møter lærere som ikke engang har sett Dips (elektronisk pasientjournal, journ.anm.) og som ikke kjenner til at det er forskjellige systemer i bruk ute i kommunene. Lærere som ikke har praktisert på tjue år.

Andresen understreket derfor behovet av bedre og mer oppdatert undervisning på dette feltet.

– Alt jeg har lært om dokumentasjon, har jeg lært i praksis, og det blir for tilfeldig.

Sliter med implementering

Stortingsrepresentant fra regjeringspartiet Høyre, Svein Harberg, sa seg langt på vei enig i Andresens beskrivelse.

– Vi må innse at det er en viss treghet i utdanningssystemet, og de som underviser har sjelden jobbet med disse nye løsningene.

Også Harberg påpekte at løsningene finnes, mens problemet er å få dem implementert.

– Vi trenger opplæring. Kommunene har en plikt for å sørge for etter- og videreutdanning av helsepersonell, og vi må også ha med de som skal undervise i dette.

Vil ha politikerne på banen

Mads Gilbert vil ha politikerne mer på banen når det gjelder nasjonal strategi for velferdsteknologi.
Klinikkoverlege ved Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Mads Gilbert. Foto: Ingvald Bergsagel

Mads Gilbert var også opptatt av at den menneskelige faktoren ikke måtte glemmes blant all teknologi og fancy digitalisering.

– Vi kan ikke rydde bort den menneskelige delen av behandlingen og det gjelder å finne balansen mellom teknologi og menneskelig omsorg.

Gilbert rettet sin fremste oppfordring og utfordring til politikerne:

– Det er noen formelle hindre som gjør at vi får så vondt i hodet at vi holder på å besvime. Vi har nok innovasjon og vi vet hva vi vil, men politikerne må mye mer på banen!

Vi har ingen nasjonal styring på dette feltet i dag

Mads Gilbert

Helse- og omsorgssektoren må bli flinkere til å snakke med næringslivet

Bent Høie

Vi møter lærere som ikke engang har sett Dips

Mia Andresen
Les også: