fbpx Medisinmannens resept | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Tett på: Steinar Madsen Medisin­mannens resept

Bildet viser Steinar Madsen, fagdirektør i Legemiddelverket
Foto: Erik M Sundt

Neste gang Steinar Madsen uttaler seg i ekspressfart på tv om et legemiddel, må sykepleiere høre godt etter. Han vil nemlig de skal kunne forskrive det i morgen.

Han ser ikke ut som et leksikon der han strener ledig og smilende over plassen ved Legenes hus for intervjuavtalen vi har på en nærliggende kafé. Han har riktignok flagrende dressjakke og et blikk som ofte vandrer, som man kanskje kan forvente av en som lever mer gjennom hoderegionen enn andre kroppsorganer. Men ellers er det lite som vitner om at byråkraten fra Legemiddelverket hjemme i Asker har Norges største beholdning av hvitevarer som han vant da han ble stormester i Jeopardy i 1996. Han havnet sågar i den internasjonale finalen i Los Angeles, men hvilken plassering han endte på, er en av de få tingene han ikke husker.

– Det var en svenske som vant, minnes han i hvert fall.

Trimmer hjernen

Steinar Madsen spiller litt sjakk på pc hver dag for å holde de små grå i bevegelse og leverer årlig opp mot 20 quizer til Dagens Medisin. Dessuten spiller han små trudelutter på piano mens lærerkona synger til.

– Hjernetrim og fysisk trening er det eneste som hjelper mot Alzheimer, hevder han.

– Hva er favorittfargen i Trivial Pursuit?

– Det er ingen som vil spille det med meg lenger.

– Grønt er natur og vitenskap?

– Ja, da er det grønt.

– Rosa er underholdning?

– Det er ikke min sterkeste side. Da svarer jeg bare Beatles og Rolling Stones, ha-ha!

Han snakker høyt og kjapt, sannsynligvis en fordel når man jobber fullt som medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, og daglig må besvare seks–sju henvendelser fra ymse journalister, opptre i diverse debattprogrammer og i tillegg jobber 40 prosent som lege med privat spesialistpraksis.

– Hvorfor snakker du så rasende fort?

– Gjør jeg det? Jeg er kanskje ivrig og entusiastisk, da, sier han og gomler i seg et imponerende stykke av brødblingsen som han svelger ned med en kaffe latte som virker altfor liten for ham. 

– Er det noe du gjør sakte?

– Nei. Jeg går fort, skriver fort og pasientene mine sier «du er jammen lynrask på pc». Sakte-tv er ikke helt min greie. En venn sa til meg at en god lege må kunne gjøre to ting samtidig.

– Som å lytte og...?

– Og snakke, ha-ha! Nei, jeg tenker på da jeg var turnuslege i Kristiansand og vi hadde opptil 40 innleggelser per dag med lange arbeidsdager og -uker. Vi fikk erfaring veldig fort. I dag arbeider de mindre og læringen går treigere.

– Du vil ha oljeturnus med 13-timers vakter?

– Nei, den tiden er forbi. Men en viss intensitet i læringen er viktig når du er i den alderen at du tilegner deg ny lærdom lettere. 

Los Angeles: Steinar Madsen (til venstre) sammen med programleder Alex Trebek like før verdensfinalen i Jeopardy 1996. Foto: Provat

Frustrerende byråkrati

Da Madsen etter hvert ble uteksaminert lege og spesialist i både indremedisin og kardiologi, mye etter inspirasjon fra sin gudfar onkel Steinar som spesialiserte seg i USA og ble Norges første fulltids barnehjertekirurg, jobbet han blant annet på Rikshospitalet. Det var en jobb som krevde at han var til stede langt over 100 prosent.  

Da kona Siv frontkolliderte i 1994, tok karrieren en brå vending, godt hjulpet av legeforeningens gruppelivsforsikring. Føreren i den andre
bilen døde, Siv ble sykmeldt lenge og de to sønnene på sju og ti år krevde en mer tilstedeværende far. Jobben i Statens Legemiddelverk ble løsningen.

– Hvorfor bli byråkrat når det som frustrerer deg mest er byråkrati?

– Kanskje for å undergrave byråkratiet fra innsiden, ha-ha! Min far på 95 år, mener at en god byråkrat er en byråkrat som gjør seg selv overflødig. Så håpet mitt er at jeg kan være med på å forenkle ting.

En av disse forenklingene som kommer i år, mye takket være Legemiddelverket og Steinar Madsens lobbing, er utvidelsen av forskrivningsretten til jordmødre og helsesøstre. Nå skal de få skrive ut prevensjonsmidler til alle kvinner over 16 år, ikke bare til de mellom 16 og 19 år som hittil.

– Helsesøstre og jordmødre skal ha ros for at de har gjort dette på en ordentlig måte siden de begynte så smått i 2002. De har dokumentert godt hele tiden.

Steinar Madsen blir glad når Legemiddelverket får gjennomslag for gode ideer som dette. 

– Oppgaveglidning skjer hele tiden. Hjelpepleierne gjør i dag det sykepleierne gjorde for 20 år siden, sykepleierne gjør det legene gjorde og legene gjør det Gud gjorde.

– Og hva ser du for deg om ytterligere 20 år?

– Enda mer oppgaveglidning. De på toppen presses hele tiden. Det er noe av kjernen til at mange leger synes oppgaveglidning er et problem.

Forskrivningsrett 

– Synes du vi bør gjøre som i Storbritannia hvor sykepleierne kan forskrive nesten hele Felleskatalogen etter bare et halvt års farmakologikurs?

– Ja, de er et av landene som har gått lengst, og jeg tror dette vil kjempe seg frem også i Norge av rein nødvendighet. Det blir fler pleieoppgaver. Eldrebølgen vil kreve mer avansert medisin av legene som må overlate noen av sine tidligere oppgaver til sykepleierne.

– Men da må sykepleierne kunne mer om legemidler?

– Ja, de er ufattelig nøyaktige med legemiddelhåndtering, men de må lære seg tunge naturfag, mer fysiologi og farmakologi. Dette må inn i grunnutdanningen og som etterutdanninger. Mange ser disse fagene som en motsetning til sykepleieryrket som blir oppfattet som humanistisk og snilt. 

– Den gamle «varme-hender» kontra «kunnskapsbasert praksis»-diskusjonen?

– Det trenger ikke være noen motsetning. Har du god kunnskap får du enda varmere hender!

Madsen humrer når han ser at gullkornet noteres ned. 

Han har god trening i å snakke med journalister og vet hva de vil ha. Faktisk var han selv journalist en sommer i Agderposten da han var pur ung og bodde med sine to yngre søsken, juristfar og hjemmeværende mor i Arendal.

– Da lærte jeg å være nøyaktig i det du gjør. Jeg skulle dekke en missekåring med fotoapparatet mitt. Det endte med at feil person kom på trykk som «Miss Sørlandet». Den riktige troppet opp på redaktørens kontor dagen etter og gråt, ha-ha.

Paradigmeskifte

Han fisker opp en telefon fra lommen. Det er «Steinars pasienttelefon», som alle hans pasienter har fått nummeret til så de kan ringe når de er i nød.

– Det er en trygghet for dem, og ingen misbruker det. Jeg blir oppringt et par ganger i uken og det koster meg ingenting.
Madsen ser det som et ledd i det største paradigmeskiftet han har vært med på siden han ble lege.

– Vi har gått fra paternalisme til selvbestemmelse. Før skulle vi ta vare på pasientene og beskytte dem mot deres egen dumhet. Nå skal vi hjelpe dem til å klare seg selv. Men det gamle tankesettet sitter fremdeles godt i helsevesenet, ikke minst hos både Norsk Sykepleierforbund og Legeforeningen.

Feil tidsbruk

Madsen mener det fremdeles er forventet at pasientene skal møte opp på klinikken i stedet for å få hjelp hjemme. Han hevder mange kan bli utstyrt med hjelpemidler som gjør at man for eksempel kan måle blodtrykket sitt selv og bare få tilsendt de nødvendige legemidler i posten. 

– En amerikansk studie har vist at pasienter som fikk tilgang til medisiner, et blodtrykksapparat og et ark med anvisninger, fikk bedre resultat enn de som gjorde det på gamle måten med å troppe opp hos legen flere ganger per år, sier han.

Det verste med ikke å innrette seg etter denne forskningen, er at det går ut over de svakeste pasientene.

– Leger og sykepleiere bruker altfor mye tid på dem som kan klare seg selv og altfor lite tid på de andre, slike som psykisk syke og mennesker med rusproblemer.

Interaksjoner og bivirkninger

Etter 20 år i Legemiddelverket har Madsen sett mange flotte legemidler komme og en del forferdelige forsvinne. 5 prosent av nye legemidler trekkes etter kort tid på grunn av uakseptable bivirkninger eller skumle interaksjonsproblemer.

– Hvilken interaksjon er minst kjent blant sykepleierne?

– Hvert år har vi dødsfall ved kombinasjon av NSAIDS (for eksempel Ibux, red.anm.) og blodfortynnende legemidler. Dette er en kombinasjon som ikke skal forekomme, og hvis sykepleiere ser det, bør de ta kontakt med legen og spørre «mener du virkelig dette?».

Sykepleiere har en tendens til å ha for stor tillit til legene, og det går utover pasientene.

– Hvilken bivirkning kjenner de minst til, da?

– Vi har et fenomen kjent som hvitfrakkblodtrykk, det vil si at blodtrykket har en tendens til å stige litt når man er hos legen og måler det.
Hvis legen gir medisiner ut fra en slik måling som viser falskt høyt blodtrykk, kan pasienten lett bli svimmel og brekke lårhalsen. Her har hjemmesykepleierne en viktig oppgave. De bør ta en ortostatismetest der de lar pasienten stå rett opp og ned i tre minutter før de måler blodtrykket. Da vil det noen ganger vise seg at blodtrykksfall på grunn av overbehandling er årsaken til svimmelheten.

1997: Steinar Madsen møtte kona Siv på dette brekurset da de var studenter. Han fikk isøksen i låret og to år seinere var de gift. Foto: Privat

 

Norske ord

Madsen sier «hvitfrakkblodtrykk» der andre leger gjerne slår om seg med «white coat hypertension». Han sier «etterlevelse» der legemiddelkonsulenter sier «compliance». 

– Jeg er en ihuga bruker av norske ord. Snakker moderat riksmål, slik man snakket på Nordstrand i gamle dager, hvor jeg bodde til jeg skulle begynne i tredje klasse.

– Litt konservativt?

– Jeg var en konservativ moderat, men er blitt mer og mer radikal med årene. 

– Som Kåre Willoch?

– Han har faktisk nabohytta til foreldrene mine, så vi slår av en prat av og til. Men jeg er hjemløs politisk, meldte meg ut av statskirka som 15-åring, mener vi må avskaffe kongedømmet og er tilhenger av EU-medlemskap. Jeg er europeer på min hals.
Følgelig er han Norges utsending på vegne av Statens Legemiddelverk i Commitee for Herbal Medicinal Products, en vitenskapelig komité under EU-kommisjonen. 

– Vi gjennomgår dokumentasjon for plantepreparater for å se hva vi kan gå god for vitenskapelig sett, og dermed hva legemiddelfirmaer kan søke om å få godkjent.

– Hvor har du ekspertisen innen naturmedisin fra?

– Jeg har vært interessert i medisinske planter helt siden skoledagene og har dermed lest mye om dette både i studietiden og senere. Jeg har også vært en ivrig amatør i blomstertegning.

Tegneferdigheter vil sannsynligvis komme godt med når han skal være barnevakt for sine to tvillingbarnebarn som blir et år i september. Sønnene på 30 og 27 år studerer begge to, den ene medisin og den andre barnevernspedagogikk.

Ble ikke sjef

I 2013 søkte Madsen to lederjobber han ikke fikk, sjefsstillingen i Legemiddelverket og en assisterende direktørstilling i Helsedirektoratet.

– Hvordan er det at slike søknadslister er offentlige når du ikke får jobben?

– Det gjør meg absolutt ingen ting.

– Lengter du fremdeles vekk?

– Av og til rykker det litt i foten, men jeg trives og har den beste jobben i Statens Legemiddelverk. Jeg rådgir i øst og vest og får være med på mange spennende oppgaver. Som denne:
Madsen drar frem en avis fra Kairo i 2003, spekket med arabiske tegn. I en liten artikkel ledsaget av et bilde av et panel, sitter stormuftien fra Egypt. Han er den høyest rangerte teologen i Egypt, og en av de mest innflytelsesrike muslimske skriftlærde i verden.
Og der, ytterst på høyre flanke, skimter vi en alltid smilende Steinar Madsen.

– Vi skulle diskutere vestlig kontra østlig medisin, og alle journalistene var bare interessert i å høre på stormuftien. Jeg var jo som en spurv i tranedans, men det var morsomt å være med på, sammen med oslolegen Per Anders Vold.

Fanger opp holdninger

Han har jo alltids legejobben å ty til når han blir lei av byråkratjobben. Han er på legekontoret to lange ettermiddager i uka og på dagtid noen ganger i måneden. På den måten holder han seg oppdatert innen den medisinske utviklingen og fanger opp folks holdninger. 

– Da kan jeg oppdage uklarheter i preparatomtaler og ser hva som bør endres i journalsystemene.

For eksempel da hans hjertepasient fra nyåret som var så dårlig, ikke hadde oppdaterte legemiddellister.

– Det var ikke samsvar mellom resepten som var lagt inn på pasienten og de legemidlene han skulle bruke ifølge listen fra sykehuset.

Siden sykehuset ikke hadde tilgang til e-resept, var ikke de gamle reseptene kalt tilbake.

Han skrev et innlegg om det i den faste bloggen han har i Dagens Medisin hvor det kom flere gjenkjennende kommentarer.

– Skal vi få god legemiddelbehandling er en av mine kjepphester at alt helsepersonell har adgang til et felles system. I dette spiller også tverrfaglige legemiddelgjennomganger og legemiddelsamordninger en rolle.

– Hjemmetjenesten sliter med at fastlegene ikke alltid kommer på disse møtene?

– Fastlegene er drevet av sine inntekter. De må få insentiver som gjør at de vil prioritere dette.

– Men de får jo takster for å delta på slike møter?

– Kanskje må de være større. Legene bør egentlig få takster for mye annet også. For eksempel for å Skype med pasienten, for e-konsultasjoner og for opplæring i hjemmebehandling.

– Hvor skal man starte for å få et felles datasystem?

– Én innbygger – én journal-prosjektet har heldigvis startet. Håper det kan bli ferdig i løpet av dette tiåret.

Byråkratiet bruker tydeligvis tiden omvendt proporsjonalt med hvordan Madsen liker å få ting unna. Mens vi lukker sammen notisblokken, fyker han allerede ut døren med sjumilssteg mot neste intervju i NRK om manglende legemidler.

Har du god kunnskap får du enda varmere hender.

Steinar Madsen

Adnuntius Mobilebanner 2 - Scrollblock