Brudd på menneske­rettighet

Yevgeniya Konovalova er en 35 år gammel kvinne fra St Petersburg i Russland. Det året hun ble 19 fødte hun en datter ved sykehuset til S.M. Kirov Militære Medisinske Akademi. Da hun ble innlagt på sykehuset den 23. april 1999, fikk hun en brosjyre i hånda, hvor det stod en advarsel i notisform at det kunne hende pasienter ble involvert i sykehusets kliniske studentopplæringsprogram.

Neppe samtykkekompetent

Konovalova hadde en komplisert fødsel og ble ved to anledninger medisinert i søvn fordi hun var utslitt. Hun ble informert mellom de to medisineringene om at fødselen var planlagt til neste dag, og at det ville være medisinstudenter til stede. Hun ga aldri noe skriftlig samtykke til å bli observert og hevder hun bare så vidt var bevisst da hun ble informert om studentplanene.

Konovalova søkte erstatning fra sykehuset fordi hun mente fødselen bevisst var utsatt fordi helsepersonellet ville arrangere en studie av hennes kasus for studentene. Dette tilbakeviste legene, og hevdet at hun hadde fått all den medisinske behandling hun trengte og at det ville være umulig å forsinke veene. Russlands helselovgivning krevde på dette tidspunktet ikke samtykke for å ha medisinerstudenter til stede ved fødsel. Saken gikk sin gang i det russiske rettssystemet, og Konolova tapte hver gang. Først da hun henvendte seg til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), fikk hun delvis medhold i oktober 2014.

Brudd på artikkel 8

Hun fikk ikke medhold i at hun skulle ha 140 000 euro i erstatning for økonomisk tap og 25 000 euro i oppreisningserstatning, som hun krevde.

Derimot ga EMD Konovalova enstemmig medhold i at sykehuset hadde brutt artikkel 8 (retten til respekt for privat- og familieliv) i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), ved at studenter var til stede under fødselen uten at hun var blitt spurt og hadde gitt sitt samtykke. Hun ble tilkjent 3 000 euro i oppreisningserstatning og 200 euro i saksomkostninger fra den russiske stat.

Norske ringvirkninger?

Hva betyr denne saken for praksisen ved norske universitetssykehus? Vi spør Erik Møse, en av dommerne i denne saken. Han sier på telefon fra Strasbourg at han ikke kan kommentere en sak han selv har deltatt i, men bemerker generelt at landenes lovgivning og praksis må være i samsvar med EMK.

Direktør Kristin Cordt-Hansen ved avdeling biologi og helserett ved Helsedirektoratet påpeker at det bør vurderes i konkrete situasjoner om det skal stilles krav om skriftlig samtykke, for å sikre at pasienten faktisk har fått tilstrekkelig informasjon og har overveid følgene av helsehjelpen.

– Samtykke til at studenter skal delta under en fødsel vil typisk kunne egne seg for skriftlighet. I alle fall må det nedtegnes i journal at pasienten er informert om slik deltakelse og har samtykket til det, skriver hun i en e-post til Sykepleien.

Hun legger til at kvinnen når som helst kan trekke tilbake samtykket sitt.

Helsedirektoratet kommer med en revidering av rundskriv til ny pasient- og brukerrettighetslov rundt påsketider. Da vil ny informasjon om disse spørsmålene bli lagt ut på nettet.

– Vi har ikke indikasjon på at det er et stort problem at studenter deltar under behandling uten at pasienter har samtykket, legger hun til.

– Vanlig problemstilling

Men hos Helsetilsynet kan gynekolog og seniorrådgiver Lars Thomas Johansen bekrefte at problemet lyder kjent.

– Fra min kliniske praksis som gynekolog er dette en vanlig problemstilling. Men blant Helsetilsynets kanskje ti årlige fødesaker er det sjelden mer enn én som omhandler at pasienten ikke har blitt spurt om å ha student til stede.

For tiden behandler Helsetilsynet en sak der en kvinne med risikofødsel ikke ble informert eller spurt om det var greit at det var en jordmorstudent til stede. Hun skjønte ikke før etterpå at personen var en student. Jordmorstudenten var i deler av fødselsforløpet alene om å overvåke fødselen selv om det forelå risiko for komplikasjoner.

– Vil dommen fra Strasbourg ha noen betydning for hvordan dere behandler denne saken?

– Jeg har ikke hørt om dommen før nå, men jeg tror ikke det, sier Johansen.

– Dommen må få følger

I Sykepleien nr. 8 i fjor, skrev vi om Carina Nilssen som ikke ble spurt om det var greit at en sykepleierstudent var til stede under fødselen hennes. Hun sa hun ble ufri og hemmet under fødselen og følte seg blottstilt og krenket på grunn av hendelsen. Ahus bekreftet da at hvordan den fødende ble spurt eller informert av jordmødrene kunne variere, alt etter person og situasjon.

Nå mener hun dommen i den russiske saken bør få følger for norske sykehus.

– Selv om universitetssykehusene har et opplæringsansvar, må det fremgå at å ha studenter til stede ved en fødsel er frivillig. Kvinnen må spørres på et tidspunkt der hun er samtykkekompetent, og samtykket bør være skriftlig. Faktisk synes jeg kvinnen skal være reservert i utgangspunktet, og at det må en aktiv handling til for at hun skal kunne få en student som tilskuer i en så privat situasjon som en fødsel er, sier Nilssen.