fbpx Orker ikke lenger lange helgevakter Hopp til hovedinnhold

Orker ikke lenger lange helgevakter

Gevinsten med å jobbe hver fjerde helg og ha en lang friperiode etterpå ble ikke lenger opplevd som et gode. Foto: Colourbox

De ansatte forsøkte seg på lange helgevakter for å jobbe færre helger. Etter tre år orket de ikke mer. 

Årsaken til at de ansatte ved Hauatunet i Vindafjord ønsket å gå tilbake til gammel ordning, var rett og slett at arbeidsbelastningen ble så stor at personalet ikke klarte å glede seg over friperioden.

12,5 timers vakter

– For tre år siden ble vi enige om en arbeidstidsordning som innebar at de ansatte arbeidet 12,5 timer på både dagvakter og nattevakter i helgene. Det gjorde det mulig for oss å ha tre på vakt hele tiden på helg, samtidig som de ansatte gledet seg over bare å gå på jobb hver fjerde helg. Det var et krav om gode pauseordninger og en lang friperiode opp mot en uke i etterkant av langvaktshelgen, sier sykepleier og avdelingsleder Ragna Håland til NSF Rogaland.

Gevinsten forsvant

– Gevinsten med å jobbe hver fjerde helg og ha en lang friperiode etterpå ble ikke lenger opplevd som et gode. Noen opplevde at hele perioden måtte benyttes til restitusjon, småbarnsforeldrene syntes det var vanskelig ikke å se barna sine den helgen de hadde langvakter, sier Håland.

Avdelingslederen tror det er personalet som har mest å tjene på at de nå er tilbake i vanlig turnus. Beboerne vil oppleve hyppigere vaktskifter og flere ansatte å forholde seg til i helgene, men da alle kjenner alle blir det ikke noen dramatisk overgang.

– Samtidig er det jo slik at om de ansatte er uthvilte og fornøyde så vil beboerne høyst sannsynlig få tjenester av høyere kvalitet – og dermed kan vi få en vinn-vinn-situasjon, avslutter Håland.

Kortere arbeidsdager

I Göteborg i Sverige går man motsatt vei: Ikke lengre vakter, men kortere.

1. februar startet et prosjekt der de 60 ansatte på Svartedalens äldreboende skal jobbe seks timers-dager. Målet er blant annet å finne ut om kortere dager påvirker de ansattes helse.

- Jeg håper vi kommer til å se effekter av det vi skal gjøre i år, sier seksjonssjef Monica Sörensson til Vårt Göteborg.

Hun regner med at de må ansette tjue nye personer for å fylle opp de timene som ikke lenger skal jobbes av den ordinære staben.

Forsøket koster kommunen åtte millioner svenske kroner.

Arbeidsbelastningen ble så stor at personalet ikke klarte å glede seg over friperioden.

Ragna Håland
Les også: