fbpx Kjemper for høyere stilling Hopp til hovedinnhold

Kjemper for høyere stilling

Bildet viser Solveig Brattgjerd
For Solveig Brattgjerd er veien til full stilling tyngre enn ventet. Foto: Erik M. Sundt

Solveig Brattgjerd hadde sagt fra at hun ønsket full stilling. Men fortrinnsretten kan være vanskelig å gjøre krav på i praksis.

Deltidsansatte har fortrinnsrett til nye stillinger, dersom det blir mulighet for å gå opp i stilling. Men fortrinnsretten kan være vanskelig å gjøre krav på i praksis.
– Spørsmålet er om arbeids­giver kan velge ikke å forholde seg til et lovlig fattet vedtak og belastningen dette medfører for meg som arbeidstaker, sier Solveig Brattgjerd. 

Ny ledig stilling

Det er snart tre år siden saken begynte. Brattgjerd var ansatt som spesialsykepleier i en 75 prosent stilling ved Sosial og Ambulant Akuttjeneste (SAA) ved Legevakten­ i Oslo. Hun har videreutdanning i diakoni.
På nyåret i 2012 ble det utlyst en ny ledig 75 prosent stilling ved SAA. Brattgjerd kontaktet da arbeids­giver på e-post. Hun hadde tidligere søkt om å utvide stillingen sin, og hun skrev at hun regnet med å bli vurdert før noen andre ble ansatt i stillingen. 
Brattgjerd ønsket å benytte seg av fortrinnsretten som deltidsansatte har etter arbeidsmiljøloven § 14–3.

Vanskelig

 – Jeg var hele tiden klar på at jeg ønsket 100 prosent stilling. Det har vært fokus i helse­etaten på å redusere antall ufrivillig deltidsansatte, og jeg trodde at arbeidsgiver ville vurdere muligheten for å øke min stilling, forteller sykepleieren. 
Brattgjerd var svært glad i jobben på Legevakten og ønsket å fortsette der. Hun hadde derimot ikke trodd at det skulle bli en så vanskelig prosess å få full stilling. Da stillingen ble gitt til en annen, brakte hun saken inn for Tvisteløsningsnemnda. 

Mange saker

Kommunen mente Brattgjerd ikke hadde fortrinnsrett fordi stillingen som ble utlyst var en 75 prosent stilling, og hun ønsket bare en brøkdel av stillingen. Kommunen mente en liten stilling med ugunstige arbeidstider ville­ være vanskelig å få fylt av en person med den rette kompetansen. De mente derfor at Brattgjerd ikke hadde krav på fortrinnsrett fordi det ville medføre arbeidsgiver «vesentlige ulemper» etter § 14–3 annet ledd.
Denne paragrafen slår fast at det stilles «små krav til arbeidsgiver» for å vise til vesentlige ulemper. Arbeidsgiver valgte å ansette en annen. 
Tvisteløsningsnemnda har hatt mange saker om fortrinnsrett for deltidsansatte. Den har lang og omfattende erfaring med nettopp denne type saker, også saker som innebærer oppsplitting av stillinger.

Fikk medhold

Sykepleieren vant fram. Tvisteløsningsnemnda vedtok at hun hadde fortrinnsrett til stillingen. Brattgjerd trodde dermed at saken var avsluttet og hun ville få full stilling. Men stillingen var blitt gitt til en annen, og det gikk flere måneder uten at hun hørte­ noe fra arbeidsgiver. 
– Det var ubehagelig. Jeg fikk ikke svar fra arbeidsgiver, og det ble ikke snakket om, forteller Brattgjerd.
Da hun endelig fikk svar fra arbeidsgiver, mente de at rettsvirkningen av vedtaket ikke ville­ endre hennes stillingsprosent, men at de ville ta avgjørelsen til etterretning og i framtiden foreta en enda grundigere vurdering av fortrinnsretten ved utlysninger av faste­ stillinger. 
– Det var et slag da jeg skjønte at arbeidsgiver ikke kom til å rette seg etter vedtaket. Slik jeg leste lovverket var tvisteløsningsnemndas avgjørelse bindende. Jeg trodde arbeidsgiver måtte bringe saken inn for retten dersom de ikke valgte å forholde seg til vedtaket. Da valgte jeg å gå til retten.

Stor betydning

Arbeidsgiver bekreftet i retten at de visste at Solveig ønsket å utvide stillingen til 100 prosent da den nye stillingen ble utlyst. Retten vurderte at nemndas vurdering måtte ha stor betydning når det gjaldt problemer med oppdeling av en stilling. Men vedtaket var ikke rettskraftig, mente­ retten. 
Retten kom fram til at kommunen ikke gjorde nok for å tilpasse stillingen til Brattgjerd, og at kommunen ikke har lagt fram dokumentasjon om konkrete ulemper det ville medføre. Retten la dermed stor vekt på nemndas vurdering, nemlig at fortrinnsretten var brutt.
– Det var godt å få gjennomslag­ for at jeg hadde fortrinnsrett. Jeg unner ingen en slik prosess, men samtidig er jeg opptatt av rettferdighet og at flere skal være klar over rettighetene sine, sier Brattgjerd.

Ny runde

Dommen falt 4. april i år. I dommen ble kommunen dømt til å dekke økonomisk tap, men ble frifunnet for kravet om oppreisning. Saken kommer opp på nytt i lagmannsretten i mai 2015. Helse­etaten i Oslo sier at bakgrunnen for at kommunen valgte å anke dommen, er at kommunen er uenig i rettens vurdering. 
Tidligere saker vedrørende fortrinnsrett etter behandling i tviste­løsningsnemnda har ikke vært prøvd i en høyere rettsinstans enn tingretten, og kommunen sier de har behov for en avklaring av de prinsipielle sidene som fremkommer i tingrettens dom.

Uavklarte spørsmål

Magnus Buflod i Norsk Sykepleierforbund, Brattgjerds advokat, sier at kjernen i saken er om tvisteløsningsnemndas vedtak blir bindende for arbeidsgiver og arbeidstaker hvis saken ikke bringes inn for domstolen innen lovens frist. 
Ellers sier han at det er et spørsmål om arbeidstaker kan gjøre fortrinnsrett gjeldende til en del av den utlyste stillingen. Ingen av spørsmålene har tidligere vært behandlet av lagmannsretten, og advokaten mener saken kan bidra til å avklare deltidsansattes rettigheter.
Brattgjerd mener at dersom arbeidsgiver kan velge ikke å forholde­ seg til vedtaket, så faller mye av ­poenget med nemnda bort. 
– Da må man jo i så fall gå rettens vei uansett. Det vil gjøre det veldig vanskelig for arbeidstaker. Det er ingen hyggelig prosess å gå gjennom, forteller Brattgjerd.

Ikke nok hoder 

Brattgjerd opplever det verken som gunstig eller praktisk å gå i små stillinger i lengden. Det blir få muligheter til å legge planer ellers i livet.
– Jeg ønsker at flere skal få slippe­ å fylle på med ubekvemme vakter for å jobbe 100 prosent. 
Kommunikasjonssjef Christian Ekker Larsen i Helseetaten i Oslo opplyser at de jobber­ aktivt med å hindre uønsket deltid, men at det er vanskelig å få turnusene til å gå opp dersom de ikke benytter mindre stillingsstørrelser. Det vil ikke være nok hoder til å dekke bemanningen, spesielt i helger. 
Tariffavtalen åpner for økt kompensasjon dersom en jobber mer enn hver tredje helg, men Ekker Larsen sier at det til nå ikke har vært mulig å få til løsninger som i enda større grad hindrer små stillingsandeler.  
Han påpeker at ansatte som ønsker å øke sin stillingsandel kan benytte seg av fortrinnsretten. Etaten vil i hvert enkelt tilfelle vurdere om det er mulig. Dersom det ikke vil føre til en vesentlig ulempe for etaten, vil fortrinnsrett bli gitt.

Belastende

Det var belastende som enkeltmenneske å måtte gå til det skritt å stevne sin egen arbeidsgiver, fordi de ikke velger å forholde seg til et lovlig fattet vedtak, sier Brattgjerd.
Likevel håper sykepleieren­ at­ flere vil benytte seg av Tvisteløsningsnemnda. 
– Dette skal jo være en god måte å løse uenigheter på i arbeidslivet, mener hun.

Det var et slag da jeg skjønte at arbeidsgiver ikke kom til å rette seg etter vedtaket.

Solveig Brattgjerd
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.