fbpx Tungvint med stellefrakk Hopp til hovedinnhold

Tungvint med stellefrakk

En av grunnene til at helsepersonell ikke bruker stellefrakk er at den ikke er tilpasset dagens sykepleieruniform, mener Børre Johnsen.

Sykepleierstudenter i praksis ved sykehjem i Oslo observerte at de ansatte ikke brukte stellefrakker under stell av pasientene. Johnsen, som er hygienesykepleier ved Nordlandssykehuset i Bodø, er ikke forbauset.

 

Gammeldags

– Dette stemmer med de erfaringene jeg har fra min egen praksis. Vi ser det samme her på Nordlandssykehuset, bekrefter han.

– En av grunnene til at helsepersonell ikke bruker stellefrakk er at frakken er gammeldags og tungvint å bruke.

I dag testes det ut en ny type stellefrakk ved to kirurgiske avdelinger ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Denne frakken er mer moderne og tilpasset dagens arbeidstøy. Den klassiske stellefrakken er mer tungvint å ta på da den er bakknappet og ofte mangler knapper, sier Johnsen.

– Vi tror at en mer moderne stellefrakk kan føre til økt bruk blant helsepersonell.

 

Plastforkle

– Er det bedre å bruke stellefrakk enn plastforkle?

– Ja, vi ser at det skal lite til før plastforkleet sklir og ikke dekker arbeidstøyet i tilstrekkelig grad. Dette øker sjansen for at mikrober fra en pasient smitter over på neste via sykepleierens arbeidstøy, mener Johnsen.

– I Sverige bruker sykepleierne kun plastforkle. Argumentet er at plastforkleet dekker godt nok. Men jeg er ikke enig, den beste måten å beskytte arbeidstøyet på er å bruke stellefrakk.

Johnsen medgir at en fordel med plastforkleet er at det er et engangsforkle.

– Poenget med stellefrakk er at man skifter mellom hver pasient. Det blir ikke alltid gjort med stellefrakk, for eksempel i flermannsrom.

 

Engangs best

Anita Wang Børseth, hygienesykepleier ved St. Olavs Hospital og regional smittevernrådgiver i Helse Midt-Norge, mener derimot at plastforkleet er godt nok. Hun har diplom i smittevern og Master i folkehelsevitenskap fra Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap i Göteborg og viser til svensk praksis.

– Svenskene anbefaler plastforkle, først og fremst fordi det er engangs og dermed kastes rett etter bruk, sier Børseth.

– Dette er en ryddig håndtering og lett å etterleve i praksis.

Hun mener man i større grad henger opp stellefrakken etter bruk, og da henger det gjerne flere frakker på samme knagg som kan føre til at alle blir kontaminert.

– Det er fort gjort å tenke gjenbruk, plastikkforkleet er lettere å bruke riktig.

– Dekker plastikkforkleet like bra som stellefrakken?

– Forskning viser at det området på arbeidsfrakken som er mest kontaminert er mageregionen og dette området dekkes tilstrekkelig med plastforkle, sier Børseth..

– Vi forventer at helsepersonell bruker arbeidsantrekk med korte ermer da dette er i tråd med faglig forsvarlig praksis. I kombinasjon med forskriftsmessig håndvask skal plastikkforkle være godt nok.