fbpx Ny master i jordmorfag Hopp til hovedinnhold

Ny master i jordmorfag

God fødselshjelp er kritisk for mødrenes og barnas helsetilstand. (Foto: colourbox)

Førstkommende mandag starter det første kullet med masterstudenter i jordmorfag på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Jordmorutdanningen som fram til nå har vært en toårig videreutdanning, ble fra nyåret høgskolens største masterutdanning. Høgskolen i Buskerud og Vestfold var den første institusjonen som fikk master i jordmorfag høsten 2012. HiOA er den andre høgskolen.

– En akademisk kvalifisering er viktig og nødvendig for å utvikle jordmorfaget, sier høgskolelektor og koordinator Anne Marie Lilleengen til hioa.no.

Jordmorutdanningen er et populært studium med mange søkere. De fleste studentene har flere år med praksis før de søker, og opptakskravet er bachelor i sykepleie og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier.

Nye krav

Jordmødre har kompetanse på kvinnehelse som dekker fra pubertet til overgangsalder, og kompetanse i å oppdage sykdomstilstander både hos mor og barn.

God fødselshjelp er kritisk for mødrenes og barnas helsetilstand, både i forhold til medfødte sykdommer og til å redusere fødselsskader. Fedrene skal også bli tatt vare på med trygghet rundt fødselen for å øke samholdet i familien og tilknytningen til barnet.

– Dagens jordmødre møter nye utfordringer, og fødekvinnen er ikke den samme. Ett eksempel er at førstegangsfødende har høyere alder, og vi har andre krav i dag enn det som var vanlig for noen år siden, sier Lilleengen.

Blant emnene som tilbys på masterstudiet er jordmorfag, kvinnehelse, svangerskapsomsorg, føde-/barselomsorg, vitenskapsteori og forskningsmetode, og fødsel og familiedannelse. Det er fem teoretiske emner og fire praktiske emner, og praksisstudiene gjennomføres ved sykehus, i svangerskapsomsorgen og ungdomshelsetjenesten i kommunene.

HiOA har også opprettet landets første jordmorprofessorat og en forskningsgruppe med jordmødre og helsesøstre.

Dagens jordmødre møter nye utfordringer, og fødekvinnen er ikke den samme.

Anne Marie Lilleengen
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.