fbpx Depresjon forklarer ikke alkoholmisbruk Hopp til hovedinnhold

Depresjon forklarer ikke alkoholmisbruk

Depressive symptomer er de samme uavhengig av om pasienten drikker eller ikke. Illustrasjonsfoto: colourbox.

Deprimerte pasienter drikker ikke for å mestre depresjonen. De drikker fordi de har et alkoholproblem.

Det er en utbredt oppfatning at pasienter som både har depressive symptomer og alkoholproblemer, drikker fordi de takler de depressive symptomene dårligere enn de som ikke drikker.

En ny studie ( Alcohol use is not directly related to the perceived control of depressive symptoms in patients with depressive symptoms, Frontiers in Psychiatry) slår beina under tesen om selvmedisinering.

– Gruppen med både alkoholproblem og depressive symptomer drikker antakelig fordi de har et problemfylt forhold til alkohol, ikke fordi de bruker alkohol som hjelpemiddel mot depresjon, sier psykologspesialist Cecilie Skule, én av forskerne bak studien til forskning.no.

I studien brukte forskerne et spørreskjema som er utarbeidet for å måle opplevd mestring av depressive symptomer. 233 pasienter deltok, hvorav 107 hadde et alkoholproblem i tillegg til de depressive symptomene.

 

Må behandle begge lidelser

Studien har viktige implikasjoner for behandlingen av deprimerte med alkoholproblemer, mener forskerne.

– Vi må behandle både depresjonen og alkoholproblemet, sier Skule.

Hun mener studien kan utfordre hvordan både de som behandler og pasientene oppfatter sammenhengen mellom depresjon og problemfylt alkoholbruk.

– Rusproblemet blir ikke løst hvis innsatsen bare rettes mot depresjonen. Pasienten trenger systematisk behandling for sitt alkoholproblem, understreker Skule.

Samtidig er det viktig at pasientene også får et målrettet behandlingsopplegg for depresjonen.

De depressive symptomene er de samme uavhengig av om pasienten drikker eller ikke, og begge pasientgruppene har utbytte av de samme behandlingstiltakene.

 

Skule m.fl: Alcohol use is not directly related to the perceived control of depressive symptoms in patients with depressive symptoms, Frontiers in Psychiatry, 2014

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.