Vil forby omskjæring av guttebarn

Forslag om rituell omskjæring av gutter ble sendt på høring av den rødgrønne regjeringen i april 2011, uten at den klarte å legge frem et konkret lovforslag i Stortinget.

SE: Hele listen over høringssvar.
  

Samstemt fagmiljø

I barnehelsemiljøet er det full enighet om at omskjæring av guttebarn ikke bør skje i regi av det offentlige. I det minste ikke før barna er gamle nok til selv å bli hørt i saken.

Både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Ressurssenteret for menn og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo, sier i sine høringssvar at de ikke ønsker at omskjæring skal bli en offentlig oppgave. De ønsker en lov som forbyr praksisen med omskjæring av gutter.

Ikke gehør

Leder av Landsgruppen av helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik, var sammen med Barneombudet og leder for barnekirurgene i møte med Helse- og omsorgsdepartementet 27.februar.

- Det er et samlet barnehelsemiljø som mener at det offentlige ikke bør skjære i friske guttebarn. De er ikke pasienter, og det finnes ingen medisinske grunner for å gjøre dette, sier Astrid Grydeland Ersvik.

Hun sier til Sykepleien at forbud mot en slik praksis neppe er realistisk på dette stadiet.

- Vi prøvde derfor å få gehør for at det settes en aldersgrense på 15-16 år før omskjæring skjer, slik at gutten selv kan avgjøre sier hun.

- Vil dere få gehør for det?

- Departementet vil ikke si noe om hva de lander på før de legger forslaget fram for Stortinget. Men signaler de har gitt tyder ikke på at vi får gjennomslag for det, sier Grydeland Ersvik.

Guttelov og jentelov

I møtet med departementet prøvde Grydeland Ersvik å få gehør for at vi står i fare for å få en lov for jenter og en lov for gutter.

- Omskjæring av kvinner er forbudt. Dersom vi ser på de mildeste formene for omskjæring av jentebarn, kan de sidestilles med omskjæring av gutter. Hvis vi får et lovverk som tillater dette hos gutter, men er ulovlig hos jenter, er det diskriminerende, sier hun.

Omskjæring av jentebarn gjøres først og fremst av kulturelle grunner, men begrunnes av noen i religion. Rituell omskjæring av gutter gjøres av kulturelle/sosiale årsaker i store deler av verden – og religiøst begrunnet av jøder og muslimer.

Jøder og muslimer

- Dersom det bare hadde vært muslimer som omskjærte guttebarn, tror du det hadde vært like vanskelig å få gjennomslag for et forbud?

- Jødene er en liten gruppe i Norge, men de har fått lov å prege debatten rundt dette. Hvert år fødes det mellom 5 og 10 jødiske guttebarn i Norge. Omskjæring er religiøst begrunnet og skal skje i guttens åttende levedag, sier Grydeland Ersvik.

- Er det årsaken til at du ikke regner med at dere får innført en aldersgrense på 15-16 år?

- Det er ikke utenkelig, sier hun.

Hun opplever at det muslimske miljøet er lettere å ha dialog med om en endring av denne praksisen.

- Å diskutere dette i forhold til jødedommen er krevende. Vi har blitt beskyldt for å ville drive jødene ut av landet. Det er selvfølgelig noe ingen av oss ønsker. Vi har respekt for andres tro, men må ivareta et tydelig barneperspektiv i denne saken, sier hun.

Her kan du lese det mosaiske trossamfunns høringssvar.

Her kan du lese muslimsk råds høringssvar

Fagfolk står samlet

I en  kronikk i Aftenposten  fra 2013, skriver Astrid Grydeland Ersvik sammen med et samlet fagmiljø at de anslår at rundt 2000 guttebabyer omskjæres i året.

Akutte komplikasjoner ved omskjæring: blødninger, infeksjoner, skader på penishodet og bedøvelsesrelaterte komplikasjoner. Senkomplikasjoner som feilstillinger, arrdannelser og liten penis (buried penis) kan føre til behov for ny kirurgi. I ytterste konsekvens, heldigvis svært sjelden, sees delvis eller total ødeleggelse av penis.

En studie i Danish Medical Journal viste en komplikasjonsrate på 5,1 prosent etter omskjæringer utført av barnekirurger på Rigshospitalet i København.

Internasjonale studier viser alt fra under 1 til 35 prosent komplikasjoner etter inngrepet.

- Vi vet ikke nøyaktig hvor mange norske gutter som får komplikasjoner etter omskjæring, men det er grunn til å tro at tallene ligner de danske. Et guttebarn døde i Oslo to dager etter omskjæring gjort av lege, et annet ble i all hast fraktet til sykehus på grunn av livstruende komplikasjoner etter inngrepet. På Oslo universitetssykehus behandler barnekirurgene mellom 5–10 barn årlig for komplikasjoner etter rituell omskjæring. Vi kjenner ikke tallene fra de andre sykehusene eller legekontorene, skriver de i kronikken.

USA ler av oss

I en kronikk i Dagens Medisin, skriver Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen, gjesteprofessor ved Harvard University og leder av Prioriteringsutvalget, at hans kolleger i USA ler av Norge.

-  Omskjæring av gutter er et av de vanligste medisinske inngrepene i verden, og i USA er mellom 70 og 80 prosent av alle gutter omskåret. Omskjæring er ikke bare religiøst, men også kulturelt og hygienisk begrunnet, skriver han.

I kronikken sammenligner han omskjæring med å sette hull i ørene, og peker på at Verdens helseorganisasjon (WHO), anbefaler omskjæring for å forebygge hiv smitte.

Mot forbud, for egenbetaling

Trond Markestad er leder av Rådet for legeetikk og professor i barnesykdommer. Han er mot et forbud, men for egenbetaling. 

I Dagens Medisin skriver han blant annet at et forbud vil føre til at virksomheten vil foregå i det skjulte, og taperne vil være guttungene. Det er derfor ønskelig at familiene får tilgang til et forsvarlig tilbud på private eller også på offentlige institusjoner som har kapasitet og kompetanse, mot egenbetaling. 

Han mener dagens situasjon er uholdbar. Det er derfor nødvendig at myndighetene avgjør om rituell omskjæring av barn fortsatt skal være lovlig og i så fall utarbeider krav til hva som er forsvarlig virksomhet, skriver han.

Lemlesting

Jan Helge Solbakk er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Han karakteriserer omskjæring av gutter som et overgrep. 

– Hadde ikke omskjæring vært praktisert av jøder, så hadde det vært forbudt. Man trår mer forsiktig overfor jøder enn muslimer, sier Solbakk til ABC Nyheter.

I en kronikk i Dagens Medisin imøtegår han Ole Frithjof Norheims kronikk i samme avis. Han peker på 

Han mener hiv-smitte argumentet ikke holder:

- Hvilken relevans har disse argumentene i forhold til guttebarn som omskjæres noen få dager eller uker etter at de er født? Dette er jo barn som befinner seg årevis bort fra seksuell aktivitet som kan forårsake smitte, skriver han.

Solbakk sier at et grunnleggende prinsipp i etikken - rettferdighetsprinsippet - tilsier at like tilfeller skal behandles likt og ulike tilfeller skal behandles forskjellig. Han viser til at Norheim er helt enig i at kvinnelig omskjæring er forbudt.

Solbakk viser videre til type-inndelingen WHO opererer når det gjelder omskjæring av jenter.

WHOs fire typer

WHO skiller mellom fire typer omskjæring. Den minst mutilerende formen er fjerning av forhuden på klitoris, med eller uten delvis eller fullstendig fjerning av de små kjønnsleppene.

Solbakk skriver at denne formen ligge nært opp til det som guttebarn utsettes for i dag.

Solbakk spør derfor om Norheim ønsker å endre loven av 1995 om rituell omskjæring av jenter, slik at den minst mutilerende formen kan tillates.

- Eller mener han kanskje at rituell omskjæring av guttebarn har større krav på toleranse og respekt enn en religiøst begrunnet fjerning av forhuden på jenters klitoris? spør han til slutt i kronikken.

(Saken ble oppdatert klokka 12.50. 18.03.2014.)