fbpx Barneombudets anbefalinger Hopp til hovedinnhold

Ny rapport: Barneombudets anbefalinger

LOVFESTET MINIMUM: Barneombud Anne Lindboe råder blant annet statlige myndigheter til å fastsette et rettslig bindende minimum av helsesøstre for barn og unge.

Minimumsnorm og øremerking av midler til kommunene er noe av det Barneombudet anbefaler myndighetene å gjøre dersom de ønsker å få et reellt skolehelsetilbud til barn og unge.

Barneombudet kommer med konkrete råd til både kommunene, helsesøstrene og statlige myndigheter for å styrke helsesøstertjenesten. Rådene kommer i den nye rapporten "Helse på barns premisser" som blir lagt frem i dag.

Barneombudets råd til skolehelsetjenesten:

• Skolehelsetjenesten må oppsøke barn og unge aktivt og informere om tjenestetilbudet, meldeplikt og taushetsplikt.

• Helsesøstre må involvere seg aktivt i det kommunale planarbeidet.

• Helsesøstre må rapportere oppover i systemet når det er svikt i tjenesten.

• Skolehelsetjenesten må ha gode rutiner for samarbeid med elever og ansatte i skolen og kommunehelsetjenesten.

 

Barneombudets anbefalinger til kommunene:

• Kommunene må kartlegge kompetansebehovet i skolehelsetjenesten hver gang de legger planer for forebyggende helsearbeid.

• Kommunene må ha gode helsetjenester til barn og unge, med tilstrekkelig kompetanse på psykisk helsearbeid generelt, psykisk helsearbeid rettet mot barn og unge med fluktbakgrunn og barn utsatt for vold og overgrep.

• Kommunene må ta barn og unge aktivt med i planleggingen av tilbudet i skolehelsetjenesten.

• Barn må høres ved internkontroller i kommunene.

 

Barneombudets anbefalinger til statlige myndigheter:

• Myndighetene må fastsette en rettslig bindende minimumsnorm for hvor mange helsesøstre som skal være ansatt i barne-, ungdoms– og videregående skole.

• Skolehelsetjenesten må gis øremerkede ressurser.

• Skolehelsetjenesten må suppleres med flere faggrupper.

• Fylkesmennene må følge tettere opp kommuner som ikke gir et forsvarlig skolehelsetjenestetilbud.

• Etter tilsyn må Fylkesmennene få mandat til å gjennomføre strengere reaksjoner overfor kommuner som ikke tilbyr barn og unge en forsvarlig skolehelsetjeneste.

• Helse- og omsorgsdepartementet og Fylkesmennene må sørge for at barn og unge blir hørt ved tilsyn.

 

Råd til skolehelsetjenesten fra barn utsatt for vold og overgrep:

• Helsesøster må være ute i klasserommene og ellers være mer synlig blant elevene.

• Helsesøster må fortelle om hva hun kan hjelpe til med og hva barn kan snakke med helsesøster om. Fortell barna at det er ok å gå dit.

• Helsesøster må informere om taushetsplikten, men også at de noen ganger må gå videre med informasjonen.

• Helsesøster må følge opp fra første klasse og fremover.

• Helsesøster må fortelle på en «barnevennlig» måte, og ikke bruk vanskelige ord.

 

LES: Sykepleiens tema om Barn og unges helse

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.