Utsatte helsekontroller for å få mer samarbeidsvillige barn

I 2013 var det et landsomfattende tilsyn av helsestasjonstilbudet for barn fra 0-6 år. I Finnmark ble fire av kommunene kontrollert: Vadsø, Vardø, Hasvik og Kautokeino. Kommunene er pålagt å ha 14 helsekontroller før barna blir seks år, noe det landsomfattende tilsynet foreløpig har vist at langt fra alle kommuner overholder.

I tillegg blir mange kontroller ikke utført til riktig tid. Samtlige av de undersøkte kommunene i Finnmark utsatte enkelte av kontrollene til barna var noen måneder eldre enn anbefalt, og fylkeslege Karin Straume sier at argumentasjonen fra helsesøstrene ikke var ressursmangel:

– I flere av kommunene hadde det rett og slett utviklet seg en slik praksis fordi helsesøstrene mente at ungene samarbeider bedre når de blir litt eldre, sier Straume.

Utsettelse krever raskere oppfølging

Ved helsestasjonen i Vadsø utsatte de rutinemessig toårskontrollen og fireårskontrollen med to måneder. Skjedde det noe som gjorde at barna ikke kunne møte da, kunne det gå flere måneder til kontrollen faktisk ble utført.

– Hva sier en slik argumentasjon om helsesøstrenes faglige forståelse?

– Vi diskuterte dette med helsesøstrene og de var enige i at resultatene da ikke blir riktige. Selvfølgelig samarbeider eldre barn bedre. Barn utvikler seg og modnes i ulikt tempo, og noen ganger tilsynelatende mer i trinn enn langs en jevn kurve. Det er milepæler i utviklingen som barna skal ha nådd på bestemte alderstrinn, og kontrollprogrammene er lagt opp etter dette, sier Straume.

Ved planmessig å forskyve kontroller til et senere tidspunkt, kan man risikere at barna oppnår et bedre resultat enn det som er utgangspunktet for undersøkelsen.

– En slik praksis betyr i så fall at man må følge opp avvik raskere enn det som er anbefalt i faglige veiledere, mener fylkeslegen.

– En arvet praksis

Ledende helsesøster i Vadsø, Rigmor G Brevik, bekrefter at hun kjenner igjen argumentasjonen om å utsette enkelte kontroller for å få mer samarbeidsvillige barn.

– Det var en arvet praksis som vi nøstet litt opp i da vi fikk tilsynet i høst, sier hun.

De fant ikke ut hvorfra den spesielle praksisen kom, men har siden i høst endret praksis og jobber fremdeles med å få tatt igjen etterslepet.

– Hvorfor utsatte dere akkurat disse to kontrollene ved to og fire år?

– Ved toårskontrollen er det en språktest som kan være vanskelig å ta på så små og man får ikke alltid et ordentlig inntrykk av språket. Ved fireårskontrollen var det tidligere en hørselstest som kunne være vanskelig å få barnet til å samarbeide om. Men nå er den flyttet til skolestart, og det var da ikke lenger fornuftig å utsette fireårskontrollen.

– Hva kunne dere gå glipp av ved å utsette kontrollene?

– På 2-årskontrollen er det lenge siden forrige kontroll som er ved 17-18 måneder. Da kan det ha skjedd mye på de månedene. Det er kanskje ikke så farlig å utsette et par måneder, men dersom det da skjer en forsinkelse, kan det plutselig gå nesten et halvt år over, og da kan man komme i gang for seint med tiltak for de barna som trenger spesiell oppfølging, sier Brevik.

Ukjent praksis for helsesøsterleder

– Å utsette kontroller for å få mer samarbeidsvillige barn er ikke en begrunnelse jeg er kjent med, og det er heller ikke noe argument. Jeg stiller meg undrende til det. Det er en faglig begrunnelse bak å ha kontrollene til de tidspunktene som står i veilederen, sier Astrid Grydeland Ersvik, helsesøsterleder i NSF.

Det er varslet at det kommer en ny forskrift med veileder. Ersvik tipper at det i beste fall skjer i 2015.

– Tror du det vil anbefales færre kontroller enn 14 da?

– Ikke nødvendigvis. De viktigste endringene vil nok gå mer på innhold og metodikk enn på antall kontroller. Barn utvikler seg så fort i første leveår at det er viktig å opprettholde hyppige og gode kontroller, sier Ersvik.