Usynliggjort lederskap

Det går fram av avhandlingen «Det osynliggjorda ledarskapet» til doktorand Klara Regnö ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.

Enhetsledere innen helse og omsorg har i gjennomsnitt ansvar for 55 ansatte, mens tilsvarende ledere i mannsdominert teknisk virksomhet i snitt har 18 underordnede. Til tross for det store antallet medarbeidere de har ansvar for, får de minimalt med administrativ støtte sammenlignet med tekniske virksomheter. Det betyr mindre tid til å kommunisere med og støtte ansatte, og å reflektere over og utvikle tjenesten de er satt til å lede.

De har også lengre vei til overordnet sjef, og tjener i snitt 10 000 kroner mindre i måned sammenlignet med mannlige ledere i teknisk virksomhet.

Les også: Två kommunala rum: Ledningsarbete i genusmärkta tekniska respektive omsorgs- och utbildningsverksamheter.

Høye krav og lite støtte

Avhandlingen viser at det er en vanlig oppfatning blant politikere og ledende strategiske ledere at det er mulig å redusere ressursene innen omsorg, men fortsatt opprettholde god kvalitet. I omsorg blir ledere stilt overfor strenge krav om kontinuerlig å forbedre tjenesten, men samtidig opprettholde eller redusere budsjettet. Det forventes samtidig at helsepersonell leverer samme høye kvalitet året rundt, til alle døgnets tider.

Ledere i menneskelig tjenesteyting møter liten forståelse for at uforutsette hendelser kan forekomme. Det til tross for at de leder en sammensatt virksomhet med mange parter, ofte med motstridende ønsker, I mannsdominerte tekniske aktiviteter, som for eksempel å fjerne snø, finnes det imidlertid ekstramidler for uforutsette hendelser selv om vinteren kommer hvert år.

Det er et paradoks at teknologivirksomheter, som er relativt forutsigbare og tydelige, blir ansett som så mangfoldig og kompleks at målbare fakta ikke er nok til å beskrive det.

Hvis en leder i kvinnedominerte virksomhet ikke holder budsjettet, blir hun holdt personlig ansvarlig og kan miste jobben. Budsjettet skal holdes, og de opplever at politikere og høyere sjefer ikke vil høre på at det er misforhold mellom ressurser og oppgaver som skal utføres. Dette til tross for at omsorg er en sektor som stadig opplever store omorganiseringer og nedskjæringer.