Ferdig med politikken

FERDIG: Laila Dåvøy ledet NSF fra 1992 til 1998. Hun var Barne- og familieminister fra 1999 til 2000. De siste årene har hun vært stortingsrepresentant for KrF Hordaland.
Tidligere forbundsleder Laila Dåvøy har sittet åtte år på Stortinget. Nå er det slutt.

- Er du fornøyd med at KrF ikke er i regjering?

– Ja, jeg har jo vært med å diskutere dette både i stortingsgruppen og i landsstyret. Her var det full enighet.

- Men det kunne vært fint å bli minister igjen?

– Ikke for meg. Det var ikke aktuelt siden jeg slutter på Stortinget. Jeg er lei av å pendle hver helg. Nå skal jeg tilbake til mann, tre barn og fem barnebarn. Alle er glade.

- Du har flyttet til Øygarden utenfor Bergen?

– Vi har hatt hytte her i ti år. Svein er fra Dåvøy like ved. Vi fisker, er i båt, har nydelig utsikt. Vi bor faktisk i en leilighet i det gamle sosialkontoret på Tjeldstø.

Blir det hardt å være arbeidstaker med blå-blå regjering?

– Tror ikke det. Det kan bli noen endringer, men ingen store.

- De blå vil ha mer fleksible arbeidstakere?

– KrF vil ha litt mer lempelighet overfor midlertidig ansatte. Forrige regjering gjorde ikke nok for å få funksjonshemmede i arbeid. Jeg synes de skal få prøve seg litt, så de kan se hva de passer til.

- Hva har du oppnådd som stortingspolitiker?

– For sykepleierne? Jeg ble opprørt da jeg hørte at de ble pålagt mer søndagsarbeid på Ahus. Jeg hadde innlegg på Stortinget. Ingen fra regjeringen sa et ord. Lokførere og politi har helt andre størrelser på helgetilleggene enn sykepleierne. Det er veldig urettferdig.

- Andre saker?

– Aller mest har jeg engasjert meg i enkeltsaker. Jeg har hatt kontakt med MS-syke og borellia-syke. De får ikke nok hjelp. Unge, barn og voksne er hjemme i mørke rom, de blir ikke trodd på at de er syke. Familiene er helt utslitte. Nå mister de pleiepenger.

Men hva har du oppnådd?

– Å sitte i opposisjon i mindretall er veldig krevende. Man blir ikke annet enn nedstemt. Men jeg har oppnådd god kontakt med brukerorganisasjoner og familier. Med en ny regjering vil det bli mulig å endre lover og regler som vil komme dem til gode.

- Hva fikk du til som minister?

– Jeg har alltid sagt at et samfunn som er godt for barn, er godt for alle. Derfor har jeg engasjert meg i familievern, familievold og barnevernsreform.

- Er du frustrert over det du ikke fikk gjort?

– Det er de der åtte årene i mindretall. Men vi fikk gjennom å bevare kontantstøtten, det var kjekt. Nå blir det mer makt i Stortinget.

– Du liker kontantstøtten?

– Ja, ja, klart det. Jeg er glad den ble økt, selv om vi ville ha utvidet den mer. Noen tror visst den gjelder fram til konfirmasjonsalderen, men den er jo bare for ett- og toåringer.

- Når har du vært uenig med eget parti?

– Ikke i store saker.

- Mellomstore?

– Hmmm. Vi hadde voldsom diskusjon om sykehuspolitikken internt, men det ble som jeg ønsket likevel. Takhøyde er viktig.

- Du er ingen mørkemann?

– Nei, langt ifra.

- Går du ofte i kirken?

– Ikke veldig. Vi reiser mye. Men det er fint å høre på vår sønn som er organist på Sotra.

- Hvordan har du brukt erfaringen som NSF-leder i politikken?

– Den bakgrunnen har vært veldig viktig. Jeg ble kjent med Stortinget den perioden, vi drev jo lobbyvirksomhet. Ledererfaringen betydde mye da jeg ble statsråd.

- Hvor er sykepleieren i deg nå?

– Den er her, du! Jeg var nettopp på 100-årsjubilem i Hordaland NSF. Det var kjekt å høre foredrag om hva sykepleie er: å se hele mennesket, hvordan man opplever sykdommen. Sykepleiere skal hjelpe folk til bli frisk, men til å dø også. Det er vel sykepleieren i meg som gjør at jeg engasjerer meg for smågruppene.

- Hva skal du gjøre nå?

– Være pensjonist. Reise. Men jeg vil ha noen verv. Jeg har fått henvendelser, men ikke tatt stilling ennå. Nå blir det masse tid til familien. Jeg er veldig tilfreds. ||||