– Ser ikke NSF lederne?
– Norsk Sykepleierforbund (NSF) snakker mye om ledelse. Men de som er ansvarlige for ledelse – lederne – blir glemt i diskusjonen. Kommunalsjef Cecilie Puntervold Øyen lurer på hva en leder har igjen for å være medlem i forbundet.
Kommunalsjef for helse og omsorg i Jevnaker kommune, Cecilie Puntervold Øyen, mener NSF gjør alt for lite for sine medlemmer som jobber i lederstillinger.
På det årlige nasjonale lederseminaret som NSFs Landsgruppe av Sykepleieledere (NSFLSL) Oppland arrangerte på Fagernes i januar var ett av temaene ”NSF – et naturlig valg for sykepleieledere!”. Seminaret ble en tankevekker for kommunalsjef Øyen.
– Det ble snakket mye generelt om ledelse, mens lederen og utfordringene i selve lederrollen var nærmeste fraværende.
NSF har i dag ikke noen formelle verv eller organisatoriske tiltak, på fylkesplan eller sentralt, som ivaretar medlemmer som er ledere. Tilbudet til lederne er at de som vil, kan melde seg inn i faggruppa for sykepleieledere (NSFLSL). Den drives på frivillig basis, uten frikjøpt tid til ledervervet. Faggruppa er heller ikke en del av den formelle beslutningsstrukturen i forbundet.
Krevende lederrolle
– Det å være leder av helsetjenester i dag er krevende og komplisert. Som leder kommer man lett i skvis mellom politiske og administrative beslutninger om å drive tjenesten med de rammer som er gitt, og mulighetene til å drive en faglig forsvarlig tjeneste, sier Øyen. Gjennomføringen av samhandlingsreformen gjør ikke utfordringene mindre.
Kommunalsjefen i Jevnaker kommune er leder for om lag 150 årsverk. Av disse er kun hver femte sykepleier. Å være leder for ulike yrkesgrupper innen samme tjeneste kan by på store utfordringer.
– Jeg er utdannet sykepleier. En utdanning som har gitt meg mye. Men i stillingen som kommunalsjef er jeg leder for hele helsetjenesten i kommunen, ikke sykepleier. Jeg har frivillig søkt stillingen og sagt ja til å ivareta rollen som arbeidsgivers representant, og i tillegg til å være medlem i samme organisasjon som mange ansatte. Det kan være en vanskelig øvelse.
Øyen etterlyser større oppmerksomhet fra forbundets side rettet mot lederrollen.
– Det er naturlig at en arbeidstakerorganisasjon satser maksimalt på å støtte sine tillitsvalgte, og legge forholdene til rette slik at de kan utføre sin oppgave til beste for medlemmene. Men å være leder er også en utsatt posisjon. Også de trenger støtte i saker som omfatter deres arbeidsforhold.
Stemme inn i NSF
– Hva mener du NSF bør gjøre?
– Mange ledere opplever ofte å komme i skvis mellom ledelse og fag. Reglene og rutinene når det gjelder bistand fra forbundet til ledere i konflikter som omfatter både leder og ansatte er uklare. Det gjelder hvem ledere kan kontakte, og hvilke former for bistand forbundet kan gi i ulike saker. Jeg savner et tillitsvalgtapparat med større kompetanse på spørsmål knyttet til ledere og lederrollen, sier Øyen.
– NSF har i dag ingen stemme som taler ledernes sak. Det er riktig at ledere, som andre medlemmer i NSF, kan gjør sin stemme hørt gjennom å delta på landsmøte eller bli valgt inn i forbundets ulike organ. Men dette demokratiet har sine begrensninger. Verken tillitsvalgte eller andre medlemmer vil synes det er særlig naturlig at en leder blir valgt for å fremme ledersynspunkter.
Cecilie Puntervold Øyen foreslår faste lederrepresentanter i NSFs fylkesstyrer og i forbundsstyret. En egen organisatorisk enhet i NSFs hovedkontor som ivaretar ledermedlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og en egen lederopplæring for ledere som er medlemmer i NSF.
0 Kommentarer