Mangler kunnskap om medikamenter

Dette er funnene i en undersøkelse Wenche Wannebo og medforfatter Lise Sagmo har gjort blant sykepleiere ved 28 sykehjem i Nord-Trøndelag. Wannebo er sykepleier, høyskolelektor og studieleder ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

– Legemiddelhåndtering i sykehjem krever grundig kunnskap om eldres fysiologi og interaksjon medikamenter imellom, forteller hun.

– Sykepleiere i sykehjem har ikke tilstrekkelig kunnskap på disse områdene.

Økte krav

Bakgrunnen for undersøkelsen var å kartlegge behovet for kunnskaps- og kompetanseheving innen legemiddelhåndtering blant sykepleiere på sykehjem.

– Vi har tidligere sett at mye tabletter til eldre i sykehjem som ikke skal knuses, knuses. Denne studien underbygger derfor det vi egentlig vet, sier Wannebo.

Hun forteller at funnene fra undersøkelsen i Nord-Trøndelag underbygges av annen norsk og internasjonal forskning.

– Det er særlig kunnskap om medikamentenes farmakologiske egenskaper; hvordan de tas opp, hvilke bivirkninger de har og interaksjoner, sykepleierne mangler, sier Wannebo.

– En del medikamenter som ikke skal brukes av eldre fordi de gir blodtrykksfall og dermed økt falltendens, blir likevel gitt til sykehjemspasienter. Dette gjelder særlig benzodiazepiner, z-hypnotika og enkelte nevroleptika.

Wannebo mener dessuten at kravene til kunnskap om legemidler vil øke etter samhandlingsreformen.

Sykepleiere på sykehjem vil måtte forholde seg til flere og mer komplekse pasientforløp som krever større kunnskap enn i dag, mener hun.

Uforsvarlig

Mellom 60 og 70 prosent av de 262 sykepleierne som deltok i Wannebos undersøkelse oppga stort behov for kunnskap om aldersfysiologiske forandringer og farmakologi. Studien henviser også til internasjonale studier som blant annet har vist at det gjøres feil ved fem av seks legemiddelutregninger og at 57 prosent av sykepleiere i et utvalg hadde så store kunnskapshull at det var uforsvarlig.

– Det sier seg selv at dette kan få fatale konsekvenser, sier Wannebo.

– Hva kan man gjøre?

– Det er viktig at så mange som mulig får oppdatert kunnskapen sin jevnlig, mener Wannebo.

– Jeg har tro på jevnlige innslag på fagmøter hvor man for eksempel inviterer farmasøyter og diskuterer legemiddelhåndtering med utgangspunkt i konkrete pasientkasuser. Dette bør tilbys i arbeidstiden slik at flest mulig kan delta. Det må ledelsen sørge for.

Wannebo er også opptatt av at sykepleierne motiveres til å lese faglitteratur og oppdatere seg på egen hånd.

– Sykepleierne har mye latent kunnskap. Det er viktig at denne stimuleres, slik at sykepleierne tar ansvar for egen læring.

Les hele undersøkelsen her.