fbpx Vil lindre smerter på legevakt Hopp til hovedinnhold

Vil lindre smerter på legevakt

VIL ENDRE PRAKSIS: Svein-Denis Moutte vil gi smertestillende til barn med smerter.

Barn får sjelden smertestillende på legevakten. Det slutter ikke å overraske Svein-Denis Moutte.

For seks av ti barn er smer­te i stor el­ler svært stor grad ho­ved­år­sa­ken til at de må på le­ge­vak­ten. Men få har fått smer­te­stil­len­de før de kom­mer, og vel­dig få får det mens de er der. Det vi­ser en kart­leg­ging lege Svein-De­nis Moutte har gjort på en stør­re le­ge­vakt.

In­gen ret­nings­lin­jer

Moutte, som har job­bet på le­ge­vakt si­den 2004, ble for­und­ret over all skri­kin­gen på en norsk le­ge­vakt.

 – Barn kan sit­te i ti­me­vis på ven­te­rom­met med brudd uten at ver­ken for­eld­re, sy­ke­pleie­re el­ler le­ger gir dem noe for smer­te­ne. Det er helt unød­ven­dig, me­ner han.

I Frank­ri­ke har alle akutt­mot­tak lyst­gass til bruk un­der smer­te­ful­le pro­se­dy­rer på barn, og det er lov­på­lagt å gi god smer­te­lind­ring. Sånn er det ikke i Nor­ge, til tross for at det er godt kjent at smer­te hos barn er un­der­vur­dert og un­der­be­hand­let. En ut­ford­ring er at det ikke fins ret­nings­lin­jer for smer­te­lind­ring av barn i Nor­ge. Der­for øns­ker han å end­re prak­sis.

Med mid­ler fra Na­sjo­nalt kom­pe­tan­se­sen­ter for legevaktsmedisin, Allmennmedisinsk forsk­nings­ut­valg, Na­sjo­nalt kom­pe­tan­se­nett­verk for le­ge­mid­ler til barn og Norsk barnesmerteforening har han be­gynt å kart­leg­ge da­gens prak­sis. Fun­ne­ne kan bru­kes til å ut­vik­le ret­nings­lin­jer. Kart­leg­gin­gen er ikke fer­dig, og de fore­lø­pi­ge re­sul­ta­te­ne er tid­li­ge­re ikke pub­li­sert.

Byg­ger ka­rak­ter

  – Hvor­for får ikke barn smer­te­stil­len­de?

– Det er man­ge my­ter og gam­le va­ner. Jeg har møtt le­ger som opp­rik­tig me­ner at barn ikke opp­le­ver smer­te på sam­me måte som voks­ne. Å snak­ke om smer­te med le­ger og sy­ke­pleie­re vek­ker all­tid ster­ke fø­lel­ser.

At smer­te hos barn er un­der­kjent er et glo­balt fe­no­men, også i Nor­ge. Moutte er­fa­rer at nord­menns hold­nin­ger til smer­te på­vir­ker bruk av smer­te­stil­len­de til barn.

– Det er en opp­fat­ning om at «alle skal tåle litt smer­te» og at «smer­te byg­ger ka­rak­te­ren», sier han.

– Men nye­re forsk­ning vi­ser at smer­te kan få uhel­di­ge kon­se­kven­ser både på kort og lang sikt. Det er på­vist at barn som har vært ut­satt for smer­te tå­ler smer­te dår­li­ge­re senere i li­vet.

Blir holdt fast

Moutte opp­le­ver at man­ge le­ger og for­eld­re fryk­ter barns smer­te. De mang­ler kunn­skap og er redd for å gjø­re feil. Man­ge for­eld­re har en opp­fat­ning om at barn er mer ut­satt for bi­virk­nin­ger og av­hen­gig­het av le­ge­mid­ler enn voks­ne er, og der­for kvi­er de seg for å gi smer­te­lind­ring. Man­ge le­ger fø­ler seg ikke trygg på do­se­ring av smer­te­stil­len­de til små barn, spe­si­elt når det gjel­der ster­ke smer­te­stil­len­de som mor­fin.

– De vil helst bare få pro­se­dy­re­ne gjort og kom­me seg vi­de­re. Å trøs­te bar­net over­la­ter de til sy­ke­pleie­re og for­eld­re, sier han.

Det er en til­nær­ming som kan ende med at bar­net må hol­des med fy­sisk makt. Moutte vi­ser til et eks­em­pel med en ett­åring, som had­de fått ko­ken­de vann på ma­gen. I en time satt han på ven­te­rom­met, uten smer­te­lind­ring, til han sov­net i mors fang. Da han ble un­der­søkt av lege, ble han skremt og be­gyn­te å spar­ke. Han fikk en stikk­pil­le pa­ra­ce­ta­mol, men le­gen be­gyn­te straks å dek­ke brann­så­ret med sal­ve­kom­press. Det end­te med at fire voks­ne måt­te hol­de bar­net fast i 20 mi­nut­ter for å få pro­se­dy­ren gjort.

–  Ikke vent

Moutte lar seg også over­ras­ket over for­eld­re­ne. Ofte opp­le­ver han at de sier ja til at bar­net har vondt, men nei til at bar­net har be­hov for smer­te­stil­len­de.

– Bør man ikke ven­te med smer­te­stil­len­de til le­gen har un­der­søkt bar­net?

– Nei. Har man be­stemt seg for å ta bar­net med til le­ge­vak­ten, er det ald­ri feil å gi smer­te­stil­len­de. Er det snakk om et brudd, vil det frem­de­les gjø­re vondt om man ma­ni­pu­le­rer bruddområdet. Der­imot kan det være en ut­ford­ring der­som man vel­ger å se det an og ven­te med å dra til le­gen. Da kan smer­te­stil­len­de i noen til­fel­ler mas­ke­re al­vo­ret i si­tua­sjo­nen.

I kart­leg­gin­gen han har gjort svar­te fire av ti for­eld­re at bar­net ikke had­de be­hov for smer­te­stil­len­de, til tross for at de men­te bar­net had­de smer­ter. Nes­ten in­gen av bar­na fikk hel­ler smer­te­stil­len­de på le­ge­vak­ten. Da Moutte spur­te for­eld­re­ne om de skul­le øns­ke at bar­net had­de fått smer­te­stil­len­de på le­ge­vak­ten, svar­te sju av ti «i li­ten grad» el­ler «ikke i det hele tatt». Det­te over­ras­ker Moutte vel­dig, og han kan ikke for­kla­re hvor­for det er sånn.

– Det tror jeg er norsk, sier han.

– Her kom­mer folk til le­ge­vak­ten for å få en vur­de­ring, ikke nød­ven­dig­vis be­hand­ling der og da.

Snakk til dem

– Men skal man ikke tåle litt smer­te?

– Man skal selv­føl­ge­lig ikke lind­re alt mu­lig. Et skrubb­sår tå­ler man. De fles­te barn tå­ler også litt smer­te hvis de får en god for­kla­ring på hvor­for det gjør vondt. Det gjel­der også pro­se­dy­rer. Jeg er opp­tatt av å snak­ke med barn og for­kla­re hva som skal skje. Forsk­ning vi­ser at når man spør barn di­rek­te, sier de at den bes­te tek­nik­ken for å hind­re smer­te er å in­for­me­re om grun­nen, tek­nik­ken og for­lø­pet av en pro­se­dy­re. Å si at noe som gjør vondt ikke gir smer­te, vil de opp­le­ve som til­lits­brudd. Jeg me­ner vi må ta de­res smer­te på al­vor, hvis ikke blir det van­ske­lig for dem å sto­le på oss.

Verk­tøy

Moutte er opp­tatt av at barns smer­te skal vur­de­res sy­ste­ma­tisk. Selv bru­ker han smer­te­verk­tøy. Men hans kart­leg­ging vi­ser at han er gan­ske ale­ne. Av 75 le­ger bruk­te nes­ten in­gen smer­te­verk­tøy på barn un­der tre år. En av fire svar­te at de bruk­te det i noen el­ler stor grad på barn mel­lom tre og åtte. Fem av ti bruk­te det i noen el­ler i stor grad på barn mel­lom 9 og 19 år. Halv­par­ten av le­ge­ne sa de i stor el­ler svært stor grad øns­ket mer kunn­skap og pro­se­dy­rer for vur­de­ring og be­hand­ling av smer­te hos barn.

– Det er klart rom for for­bed­ring, kom­men­te­rer Svein-De­nis Moutte.

Les mer:

– Kan bli bedre

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.