fbpx Skittent utstyr truer pasientsikkerheten Hopp til hovedinnhold

Skittent utstyr truer pasientsikkerheten

Økt dagkirurgi og polikinisk behandling gir mer skittent medisinsk utstyr. Felles retningslinjer for hvordan det skal rengjøres fins ikke.

Tyskland og Frankrike har det. Og Nederland og Storbritannia. Men Norge har ikke nasjonale retningslinjer for en minimumsstandard for dekontaminering av medisinsk gjenbruksutstyr på tvers av helsevesenet. Det synes hygienesykepleier Linda Ashurst er så pinlig at hun akter å gjøre noe med det.

Ashurst leder Seksjon for dekontaminering ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Nå er hun også blitt leder ved det nyopprettete nasjonale kompetansesenteret for dekontaminering, som holder til i samme lokaler. Hun er bekymret for hvordan brukt medisinsk utstyr håndteres.

– Ta for eksempel fleksible endoskop. De tåler ikke å steriliseres, og må desinfiseres med spesialmidler. Men hvordan det skal gjøres, er det ingen nasjonal oppskrift på. Det er det heller ikke for kirurgisk gjenbruksutstyr. Dermed blir det store ulikheter på reingjøringen, og mange finner på egne løsninger.

Les og se video: Fra urent til rent på St. Olavs Hospital


Gir råd

Til kompetansesenteret kan hvem som helst henvende seg om det de måtte lure på om rensing av medisinsk utstyr. Både private og offentlige ansatte i første- og andrelinjetjenesten tar kontakt. Akupunktører og tatoverere er også blant dem Ashurst og kollegene rådgir, samtidig som de skal ivareta kvaliteten av dekontaminering.
De må blant annet lage overordnete prosedyrer og planer, både for utdanning og faglig standard på området. Foreløpig er det lettere sagt enn gjort.

– Jeg får mange flere forespørsler enn jeg klarer å takle og besvare. Men foreløpig har vi to forbedringsområder vi vil konsentrere oss om: Å få felles nasjonale retningslinjer for dekontaminering av medisinsk utstyr, samt å få en skreddersydd formell utdanning hvor man lærer hvordan man skal arbeide med urene gjenstander og håndtere maskiner og teknisk utstyr som brukes i dekontamineringsprosessen.


Utstyret hoper seg opp

– Avisene har skrevet om at medisinsk utstyr vaskes for hånd med Zalo enkelte steder. Står det virkelig så dårlig til?

– Zalo er fettløsende kjøkkenoppvaskmiddel og skal absolutt ikke brukes på instrumenter som skal inn i kroppen, men vi vet det forekommer på enkelte poliklinikker og legekontorer. De fleste universitetssykehus har imidlertid god faglig standard på sterilsentralene med dedikert personell og spesialutdannete fagfolk, sier Ashurst.

Men hun forteller også at på de fleste sykehus er håndteringen av det skitne utstyret todelt: 80 prosent blir tatt på sentralene, mens resten blir tatt på operasjonsavdelingene og poliklinikkene. Her kan det være så som så med kvaliteten.

– Økt pasienttall, dagkirurgi og polikinisk behandling gir mer skittent medisinsk utstyr. Men det har sykehusene glemt å ta høyde for, slik at utstyret hoper seg opp. Ofte er det ikke nok instrumenter, maskiner og personell for å gjøre jobben. Spesielt på poliklinikkene blir det liggende så lenge at det tørker. Dermed blir det enda vanskeligere å få det ordentlig reint.


En B-oppgave

Ashurst peker på at ved operasjonsavdelingene er det sjeldent relevant utdanning på personellet som har ansvaret for reingjøringen. Ofte er det operasjonssykepleiere som må gjøre dette ved siden av alt det andre, slik at tiden ikke strekker til.

– Det er en B-oppgave. Det benyttes ofte flere mindre enheter som er mye dyrere i drift for sykehuset enn en større, sentralisert enhet. Manglende vaskekapasitet og dårlig tilgang til spesialrengjøringsmetoder som for eksempel ultralydsrengjøring gir ikke beste kvalitet.

Med dårlig plass blir det også vanskelig å skille skittent og reint utstyr. Ashurst anbefaler noen få store maskiner i egnede lokaler som fysisk skiller reint fra ureint. Slik kan man forhindre at utstyret blir forurenset igjen etter desinfeksjon.

– Hva er det verste eksemplet på dårlig sterilisering du har hørt om?

– Et sted jeg ga råd over telefon om sterilisering, hadde sykepleieren gjort i stand tørrsterilisatoren for å starte. Vedkommende som hadde ansvaret for å starte maskinen, glemte å gjøre dette før han gikk hjem, så dagen etter ble utstyret tatt ut igjen i god tro og brukt på pasienter. Slikt kan skje når man ikke fører en logg og ingen kontrollerer. Det er heller ikke lurt å sette på sterilisatoren som det siste man gjør før man går for dagen.


Industrien har strengere krav

Linda Ashurst synes det er et paradoks at det stilles høye hygieniske krav til produksjon av medisinsk utstyr i industrien. Det finnes ikke de samme myndighetskrav til rengjøring, desinfeksjon og sterilisering av det samme utstyret i det norske helsevesenet.

– Økende utfordringer med infeksjoner og at stadig flere pasienter behandles, gjør at dette er et veldig viktig område å prioritere. Det har med smitteforebygging å gjøre.

– Hvordan har Storbritannia klart å få til nasjonale retningslinjer på dette området?

– Der har pålagte minimumsstandarder kommet som et krav fra toppen av helsemyndighetene. De etablerte også for noen år siden en egen utdanning for personalet på steriliseringssentraler og andre som jobber med rengjøring og desinfeksjon av medisinsk utstyr. I Norge har vi kun korte kurs om temaet, og det er ingen krav om å ha kursene for å jobbe med dekontaminering av medisinsk utstyr. Det ønsker vi å endre på.

Mange finner på egne løsninger. Linda Ashurst

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse