Nye runder med pensjon

For to uker siden presenterte den såkalte Banklovkommisjonen sitt siste forslag til hvordan private tjenestepensjoner skal tilpasses ny pensjonsreform.

NHO, Spekter og enkelte røster i fagbevegelsen var raskt på banen. Ikke først og fremst med kommentarer til de framlagte forslagene fra Banklovkommisjonen, men med krav om omkamp om de offentlige ansattes pensjoner. Godt støttet av mediene ble spørsmålet: Hvorfor skal ikke offentlig ansatte ha samme pensjonssystem som ansatte i privat sektor?

Omkamp om hva?

Hva er det så enkelte ønsker omkamp om?

Under lønnsoppgjøret 2009 ble partene og regjeringen ikke enige om ny pensjonsordning i staten og kommunene. Offentlig sektor beholdt den gamle bruttogarantien - at ansatte som har minst 30 års tjenestetid skal kunne gå av ved 65 års alder og få to tredeler av sluttlønna i pensjon. Har du mer enn 30 års opptjeningstid teller de 30 beste åra. Garantien gjaldt årskullene født 1958 eller tidligere. Utfordringene for dem født etter 1959 ble ikke løst under forhandlingene. Dette skulle imidlertid bli ivaretatt i de framtidige forhandlingene.

I avtalen som ble inngått under forhandlingene i 2009 står det videre blant annet: ”Stortingets vedtak om levealdersjustering og indeksering også skal gjelde for tjenestepensjon for offentlig ansatte”. Det betyr at verdien av offentlig tjenestepensjon blir redusert i takt med økende levealder (levealdersjustering) og at økningen av pensjonen blir lavere enn lønnsveksten (indeksering).

Det har Stortinget bestemt. Den vedtatte levealdersjusteringen i folketrygden vil ha innvirkning på alle pensjoner i framtida, uavhengig av om det er privat eller offentlig sektor.

Hele ordningen skal evalueres i 2017. Så lenge er det enkelte som ikke ønsker å vente.

Les: Slaget om pensjonene  i 2009.

Les: Dagens tjenestepensjon videreføres  Resultat 2009.

– Ikke til å leve med

– Dagens pensjonsordning i offentlig sektor er ikke til å leve med for yngre aldersgrupper, sier forbundsleder Kjell Atle Brunborg i LO-forbundet Jernbaneforbundet til nettstedet frifagbevegelse.no. Han mener gamlingene – de over 55 år – bør holde kjeft, og overlate debatten til dem det angår. Det skjer uansett ikke noe med pensjonene til dem som er født 1958 eller tidligere.

Brunborg viser til regnestykker lagt fram av Statens Pensjonskasse hvor det går fram at pensjonen for dagens 40-åringer kan komme ned mot 40 prosent av sluttlønna. Etter hvert som levealderen stiger, må folk jobbe lenger for å oppnå full pensjon. En aldersgrense på 70 år, eller 65 år for de som i dag har særaldersgrense, kan bli et hinder for å oppnå full pensjon. Dermed undergraves bruttogarantien om to tredeler av sluttlønna mener lederen i Jernbaneforbundet.

Også YS og Akademikerne mener dagens ordning er for dårlig.

Splittet fagbevegelse

– Hvis det nå er vilje til å drøfte det vi tilbød i 2009, er vi selvsagt åpne for å gjøre det, sier statsminister Jens Stoltenberg.

Regjeringen foreslo under forhandlingene i 2009 en såkalt påslagsmodell som bygger på at man skal få uttelling for alle år man jobber. Når man går av, blir opptjeningsbeløpet delt på antall år man gjennomsnittlig kan forvente å være pensjonist.  Det innebærer at mange må ha 40-43 års opptjening for å kunne få en like god pensjon som i bruttomodellen som garanterer to tredeler av sluttlønn.

Statsministeren sier regjeringen nå vil avvente et klart signal fra blant annet Unio om at de vil ha nye forhandlinger.

Anders Folkestad sier at Unio står fast på bruttogarantien i avtalen fra 2009, og at den også må gjelde dem som er født etter 1958. På dette grunnlag er Unio villig til å snakke videre med regjeringen.

– Bruttoordningene er best også for yngre årskull. Det er en solidarisk modell med en klar sosial profil. I 2009 sto vi sammen med LO, YS og Akademikerne om å avvise statens tilbud om den såkalte påslagsmodellen. Og det står vi fortsatt for, sier Folkestad. Han er imidlertid

– Alle som er yngre enn 55 år i dag får magrere pensjon. Det er resultatet av pensjonsforliket i Stortinget i 2010. Dette er det viktig å ikke glemme. Det kan til og med være at konsekvensene av levealdersjusteringen på sikt blir alvorligere enn selv det politikerne har sett for seg, sier Unio-lederen. 

Pål Arnesen, leder av YS Stat, beklager at Unio og Anders Folkestad blokkerer for nye forhandlinger. 

– Jeg synes de spiller seg utover sidelinjen ved å være så bastante, sier Arnesen. Han utelukker ikke at det kan bli nødvendig å be om forhandlinger uten Unio.

Problemet for YS Stat er at offentlige pensjoner dels er lovfestet og dels avtalefestet. De kan derfor bare endres gjennom forhandlinger mellom stat og kommunene, som arbeidsgivere på den ene siden og fagforeningene i offentlig sektor på den andre.

I løpet av kort tid er det ventet at regjeringen vil presentere sitt opplegg for hvordan tilpassingen av offentlig tjenestepensjon til ny pensjonsordning for årskulla født etter 1958 skal skje.

Mer om Tema: Pensjon