Overvåket av PDA?
Jeg tror neppe en arbeidsplass med hovedvekt av menn ville finne seg i at tidsrammen for arbeidsoppgavene var bestemt på forhånd.
Det er gått omtrent ti år siden jeg var med hjemmesykepleien på Nørrebro i København ut på oppdrag. Før vi gikk ut sa en eldre sykepleier at jeg måtte passe tida. Jeg ble veldig forundret over at noen på forhånd hadde bestemt hvor mange minutter jeg skulle bruke for å sette ei insulinsprøyte hos en pasient, sikre at en annen fikk spist frokost og at en tredje pasient fikk hjelp til å dusje. All min tidligere erfaring tilsa at dette kunne variere fra dag til dag, ut ifra hvilken form pasienten var i den dagen. Ja, jeg ble faktisk så overrasket at jeg begynte å le. Den kloke sykepleieren sa: «Du skal ikke le, bare vent, dere får det nok slik i Norge også». Og ganske riktig, ikke lenge etter viste Dagsrevyen et innslag om at systemet var innført i Bærum. «Stoppeklokkeomsorgen » har nå vært en del av hverdagen for ansatte i hjemmetjenesten i Oslo i flere år.
Hva er PDA?
Byrådet i Oslo sier i sak nr. 200205178_163 at pleie- og
omsorgstjenesten i kommunen har innført nye systemer og rutiner med
sikte på å bedre kvaliteten på tjenestene, utnytte ressursene mer
effektivt og oppfylle lovpålagte krav. I den forbindelse er det
bestemt at hjemmetjenesten skal ha mobile håndterminaler, såkalte
PDA-er. Hvis du lurer på hva en PDA er, kan Google hjelpe. Et raskt
søk, og du møter Linda fra Arendal kommune som forteller hvor
nyttig det er å ha tilgang til Gerica mobil pleie. Hun og
kollegaene henter ut informasjon fra dokumentasjonssystemet Gerica
mens de er hjemme hos brukerne, noe jeg tenker kan være veldig
nyttig. Linda sier at: «Deler av dokumentasjonsarbeidet kan gjøres
hjemme hos brukerne, det er tidsbesparende og gjør at du kan få mer
tid hos pasientene». Bydel Alna i Oslo har lagt ut et notat på
nettet om at PDA «gir mulighet til å styre tilgjengelige
personellressurser dit behovet til enhver tid er størst, fordi man
hele tiden har full oversikt over hvilke oppdrag som er
gjennomført».
De hevder at resultatet vil være mer fornøyde ansatte og har utnevnt lokal resultatenhetsleder, systemkoordinator og spesialkonsulent. Selv er jeg usikker på om jeg liker ordningen: Mens Johanna i Konventveien spiser frokost, kan jeg sitte ved siden av henne med kommunens lomme-pc og skrive ned hvor mye hun spiser. «Arbeidstidsgenerering » heter det visst når den ansattes turnus koples sammen med brukerens oppdrag i en PDA. Dette gir de ansatte en liste over oppdragene som skal utføres, men jeg lurer på hvilke muligheter det gir arbeidsgiver?
Registrering
I vinter var jeg i hjemmetjenesten og så for første gang en
PDA. Jeg lurte på hva slags instrument dette var, for meg så det ut
som en betalingsterminal. Sykepleieren jeg møtte ga meg en kort
innføring om hensikten med PDA, men hun visste ikke hva
forkortelsen PDA sto for. En av kollegaene foreslo at PDA sto for
«Pinlig Dårlig Apparat», fordi terminalene veldig ofte ikke virket
etter hensikten på grunn av ustabil tilgang til nettet. Hun
fortalte at «nesten det eneste hun brukte PDA-en til, var å
registrere når hun gikk inn til en bruker og når hun gikk ut
igjen», noe hun sa de var pålagt. Jeg fikk «gåsehud» da
sykepleieren fortalte dette, selv om jeg vet at det overhodet ikke
er uvanlig at ansatte må registrere når man kommer til eller drar
fra jobb. På den lokale brusfabrikken i min hjemby Skien fikk man
til og med 25 kroner ekstra i lønn hver dag, om man kom tidsnok på
jobb! Jeg ble spesielt opptatt av at de ansatte skulle registrere
tida de var inne hos hver enkelt pasient. Det gikk etter hvert opp
for meg at i et forsøk på å spare inn noen minutter her og der for
å få budsjettene i balanse og klare nye innsparinger, fulgte noen
med på om det var samsvar mellom tiden som var innvilget til den
enkelte pasient og den tiden de ansatte brukte. Dette var langt fra
den virkeligheten jeg opplevde på midten av åttitallet, da jeg
syklet rundt på Rodeløkka i Oslo på jobb for hjemmesykepleien.
Overvåkning
Neste dag hadde jeg en avtale med en sykepleier med lang
fartstid i hjemmetjenesten som synes det kunne være greit med
arbeidstidsregistreringen. Hun forsto jeg mente at dette var
mistenkeliggjøring og overvåkning av de ansatte, men hun var
opptatt av å vise hvor mye tid de brukte hos pasientene.
Sykepleieren ble nok litt lei mine innvendinger og avsluttet
samtalen med å si; «bare vent, snart får vi innført kort og
kortlesere i stedet for nøkler, da registreres alt i kortet». Jeg
tror neppe mine overordnede sjekker når jeg har logget meg inn og
ut av kontoret for å finne ut om jeg kan klare flere oppgaver på
arbeidsplanen. Jeg er også overbevist om at en arbeidsplass med
overvekt av menn ikke ville vært særlig fornøyd med en slik
ordning. De fleste der jeg vokste opp visste at det alltid var en
kollega på magnesiumfabrikken som stempla om man hadde forsovet
seg. Jeg tror nok også at det hadde vært vanskeligere å selge inn;
«PDA – en terminal for tidsregistrering ». I en lunsj for et par år
siden sa en av mine kollegaer at han ønsket å bli påsatt en
elektronisk brikke når han ble gammel, slik at han kunne søkes opp
om han forsvant. Kanskje får han ønsket oppfylt?
0 Kommentarer