fbpx – Vanskelige screening-valg Hopp til hovedinnhold

– Vanskelige screening-valg

Det er et massivt press for å få myndighetene til å innføre stadig flere screeningprogrammer. Det sier prosjektleder i Helsedirektoratet, Hans Petter Aarseth.

– Kommersielle aktører, pasientforeninger, og ikke minst befolkningen utøver et stort press. Det er vanskelig å bestemme hvilke sykdommer det skal screenes for, sier Aarseth.

– I Norge er vi restriktive, og har en grundig saksbehandling før nye programmer settes i gang. Det er jeg glad for, sier han.


Kritikk

Helsemyndighetene har fått kritikk for mammografiprogrammet. Forskning har vist at mange kvinner som får diagnosen brystkreft har svulster som ville gått over av seg selv. Det er anslått at 800 norske kvinner blir unødvendig behandlet hvert år.


– Bondefanget

Hans Petter Aarseth er kjent med kritikken.
– Spørsmålet er om mammografi fører til så stor ulempe for så mange at det er et problem. Dette er en argumentasjon som vi ikke kan se bort ifra.

– Vurderer dere å avvikle mammografiprogrammet?

– Nei, det er så å si umulig. Selv om det viser seg at ulempene er uforholdsmessige store, har mammografi så stor oppslutning i befolkningen at det ville vært svært upopulært å avslutte screeningen. Jeg vil gjerne se den helseministeren som tør å ta en så upopulær avgjørelse.

– Om det viser seg at mammografi ikke er til det beste for befolkningen, så vil helsemyndighetene likevel opprettholde tilbudet, fordi kvinnene selv ønsker det?

– Ja, i realiteten er det slik. Vi er nesten bondefanget når et screeningprogram først er satt i gang. Det er en god grunn til å være forsiktig med å sette i gang screening, og i alle fall ha gode pilotprosjekter først, sier han.

Aarseth understreker at det er stor faglig uenighet om mammografiprogrammet er nyttig eller ikke.

– De lærde strides, sier han og forteller at myndighetene venter på en evaluering av det norske programmet. 


– Komplikasjoner

Klok av skade innføres tarmkreftscreeningen gradvis og med forskning i alle ledd. Dersom piloten viser at screeningen ikke gir de ønskede effektene, kan den avvikles.

Mammografiprogrammet ble innført over en periode på åtte år. Årsaken til at det tok tid, var ikke at man ventet på vitenskapelige resultater, men at det tok tid å etablere tilbudet rundt om i landet. I ettertid ser Aarseth at det kunne vært hensiktsmessig å forsikre seg om at programmet var godt nok vitenskapelig fundert.

– Det bekymrer oss selvfølgelig når vi får høre at helsevesenet kan ha påført pasienter store komplikasjoner uten at det har bidratt til å redde liv, sier han.


Pris

Den største utfordringen i screening er å sikre at fordelene er betydelig større enn ulempene. Aarseth mener det er klare bevis på at screening mot både tarmkreft og livmorhalskreft har store fordeler. Screening mot prostatakreft har det ikke. Det er mulig å lete etter tegn på prostatakreft ved å teste for psa (prostataspesifikt antigen).

Men denne testen skiller for dårlig mellom friske og syke menn, og altfor mange må gjennom et unødvendig inngrep som kan føre til impotens og inkontinens.

Anslag etter 12 års oppfølging viser at man må operere 47 menn for å redde 1. Det mener Aarseth er en for høy pris.

– Hva er akseptabel pris?

– Vanskelig å si. I screening mot livmorhalskreft tror vi at man må operere 3 for å unngå 1 krefttilfelle. Det har høy nytteverdi.

Må man operere 10 for å unngå 1 tilfelle har det også nytteverdi, men da er det enda viktigere med god informasjon om fordeler og ulemper til de som bør behandles.


Bekymret over villscreening

Det vil ikke bli organisert psa-screening i Norge, ifølge Aarseth. Likevel tas disse prøvene i stor skala i såkalt villscreening. Det vil si at prøvene tas, men ikke systematisk.

– Bekymringsfullt, sier han, og mener informasjon må til.

– De fleste ønsker en bekreftelse på at de er friske, og har ikke reflektert godt nok over at testen kan vise mulig sykdom. De må forstå at alle prøver har to mulige svar.

Vi er nesten bondefanget når et screeningprogram først er satt i gang. Hans Petter Aarseth, Helsedirektoratet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.