– Nå må myndighetene på banen

Rapporten ”Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen” har avdekket store forskjeller mellom de 28 bachelorutdanningene i sykepleie med hensyn til studentsøkning, opptaksgrunnlag, antall studenter per tilsatt, strykprosent, karakterer, frafall og vurderingsformer.

 Les: Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen   

– De store forskjellene mellom høgskolene gjør at ferdigutdannede sykepleierstudenter har ulikt utgangspunkt når de går ut i yrkeslivet. Det er ingen grunn til å tvile på at det utdannes dyktige sykepleiere, men høgskolene slipper også gjennom mindre dyktige, ja dårlige studenter. Det kan vi ikke akseptere, sier Bentzen og Aldrin.

NSF Student og sykepleierstudentene selv er bekymret over konsekvensene av de store forskjellene mellom høgskolene. Det burde også høgskolene, og ikke minst utdanningsmyndighetene være.

Nasjonal prøve

– Minstekravene for å bestå sykepleierutdanningen er flere steder altfor lave. Det gjør at mange studenter er utrygge når de skal ut i sin første jobb. De vet rett og slett ikke om de sykepleiefaglig holder mål, sier de to studentlederne.

En grunn til usikkerheten kommer av for dårlig tilbakemelding på studieprogresjonen i løpet av utdanningen, for eksempel i form av gradert karaktersetting.

Ifølge Nifu-rapporten varierer antall eksamener med gradert karakter fra seks til 14 ved de ulike høgskolene. Andelen eksamener med kun bestått/ikke bestått varierer fra ingen til åtte.

 – Sett på bakgrunn av at sykepleierstudiet følger en nasjonal rammeplan er disse forskjellene i eksamensformer overraskende store, mener de to.

Les: Slipper for lett til autorisasjon?

De to studentlederne ønsker en nasjonal prøve for avgangsstudenter i alle teoretiske fag omtalt i forskrift til rammeplan for sykepleierutdanning.

 – På den måten får studentene en unik mulighet til å få testet kunnskapen sin rett før de skal ut i yrket, og en slik felles test vil kunne avsløre eventuelle variasjoner mellom høgskolene. Det er ikke meningen ”å ta noen”, men å sikre det faglige nivået ved høgskolene og dem som blir utdannet.

 Flest mulig

På grunn av stort og økende behov for sykepleiere har det vært et klart politisk ønske fra utdanningsmyndighetene å trappe opp kapasiteten ved høgskolene. I perioden 2006 til 2011 har kravet tilstudentopptak ved lærerstedene økt med nesten 1 000 nye plasser, uten at det har vært kompensert med økning i antall lærere.

Les: Stadig flere studenter per lærer

– Utdanningsmyndighetene kommer med sine bestillinger, men sjekker ikke hva som kommer ut. Det myndighetene burde være opptatt av er om høgskolene i dag har kapasitet til å ta imot det antall studenter de gjør? Hva med praksisplasser? I forbindelse med samhandlingsreformen ønsker myndighetene mer praksis i kommunehelsetjenesten. Hva med veiledningskompetansen i kommunene?

Det er spørsmål Bentzen og Aldrin mener det er på høy tid at utdanningsmyndighetene tar på alvor, og at dette følges opp med økte ressurser.

Les: Bekymret for sykepleierutdanningen