fbpx Bekymret for sykepleierutdanningen Hopp til hovedinnhold

Bekymret for sykepleier­utdanningen

Høgskolen i Finnmark, Hammerfest (bildet) er en av sju høgskoler som hadde færre førstevalgsøkere enn planlagte studieplasser. Foto: Statsbygg

Autorisasjon som sykepleier skal gi garanti for kvalitet. Kan vi stole på det? Spørsmålet blir stilt i en ny rapport om sykepleierutdanningen. Norsk Sykepleierforbund er bekymret.

Rapporten ”Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen” har avdekket store forskjeller mellom de 28 bachelorutdanningene i sykepleie med hensyn til studentsøkning, opptaksgrunnlag, antall studenter per tilsatt, strykprosent, karakterer, frafall og vurderingsformer. 

Les: Opptakskrav, vurderingsformer og kvalitet i sykepleierutdanningen


Bekymrer NSF

Bak forskjellene kan det skjule seg mulige kvalitetsforskjeller og forskjeller i de krav som stilles til studentene, noe som kan innebære at studentene fra de ulike lærestedene kommer ut med ulikt grunnlag for yrkesutøvelsen.

Rapporten Nifu (Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) har laget på oppdrag for NSF gir ingen klare svar på om dette er tilfelle eller ikke. Men det som kommer fram gir grunn til bekymring mener NSF.

Les også kommentaren til Sykepleiens redaktør Barth Tholens: Sykepleier = sykepleier?


Krav til sluttkompetanse

Bachelorutdanningen i sykepleie danner grunnlaget for autorisasjon som skal gi garanti for kvaliteten for sluttkompetansen. Rammeplanen skal sikre en felles innholdsdel som skal bidra til at studentene tilegner seg nødvendig kunnskap og forståelse innen en felles referanserammer. Fagplanene utarbeides med utgangspunkt i Rammeplanens krav, men det er like mange forskjeller på fagplanene som det er utdanningsinstitusjoner. Sykepleierstudentenes sluttkompetanse beveger seg i forskjellige retninger, avhengig av de 28 utdanningsstedenes fagplaner og vurderingssystemer.

(Last ned NSFs rapport om Innspill til fremtidens sykepleierutdanning )

Sammen med kravet om et økt volum, tendens til fallende poenggrenser og økt krav til studiestedene til forskning og fagutvikling som reduserer tid for undervisning og oppfølging av studentene både i den teoretiske og praktiske del av utdanningen, er dette sammen med et presset praksisfelt faktorer som gjør at NSF er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få for pasientsikkerheten, for arbeidsgiver og ikke minst for profesjonens egen identitet.


Store forskjeller i 2011

  • I gjennomsnitt hadde lærerstedene 1,5 kvalifiserte førstevalgsøkere per planlagt studieplass i 2011. Søkningen til lærerstedene varierte fra 0,54 til 2,71 førstevalgsøkere.
  • To lærersteder tok i 2011 inn alle kvalifiserte søkere. Blant de øvrige varierte opptaksgrensen fra under 30 til godt over 50 karakterpoeng.
  • Andelen studenter som stryker varierer fra 2,3 prosent til 14,5 prosent.
  • Andelen studenter per fast tilsatt ved de forskjellige lærerstedene varierte fra 11,3 til 28,4.
  • Eksamener med gradert karakter per lærersted varierte fra 6 til 14 og med et gjennomsnitt på 8 eksamener.

Les også Ann Kristin S. Austarheims kommentar: Test studentene etter praksis.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.