Traumebehandling i verdenstoppen

Traumesenteret ved Oslo universitetssykehus (OUS) imponerte 22.juli- kommisjonen.

- Det gjør godt å få skryt, sier foretakstillitsvalgt ved OUS, Merete Norheim Morken.

Mye av gårsdagen gikk med på å trekke frem hva som gikk galt 22. juli i fjor. Rapporten til kommisjonen var ikke hyggelig lesning for politiet.

Sykepleiere, leger og ambulansepersonell kan imidlertid puste lettet ut. De får ros. Spesielt Oslo universitetssykehus (OUS):

”- Av 31 delvis hardt skadde pasienter som ankom til Ullevål etter de to hendelsene, overlevde 30. Ut fra internasjonal klassifisering skulle man forvente at et godt traumesenter ville oppnå en overlevelse på 26–27 pasienter med slikt skadeomfang. Dette vitner om medisinsk behandling av høy internasjonal kvalitet, og at pasientene fikk optimal medisinsk behandling,” står det i rapporten.

Les hele rapporten

Føles godt

- Hvordan føles det å få skryt?

- Det føles godt, konstaterer foretakstillitsvalgt ved OUS, Merete Norheim Morken.

Selv om hun ikke har lest rapporten, har hun fått med seg kommisjonens oppsummering og diverse nyhetsendinger.

- Jeg har fått en del reaksjoner fra kolleger. Blant annet var det en som sa at: ”Opp i alt det vonde, var det godt å få lov å jobbe og hjelpe”. Jeg tror det var sånn for mange, sier hun.
(foto: Colourbox)

Gode rutiner

- Hva er grunnen til at helsevesenet klarte seg så mye bedre enn politiet?

- Vi er vant til å håndtere kriser. Vi håndterer det hver dag. Riktignok ikke i så stor målestokk som 22. juli, men vi har gode rutiner, er godt organisert og har regelmessige øvelser. Vi klarte også å mobilisere nok personell på kort tid, sier Norheim Morken.

I verdensklassen

At traumesenteret fikk så godt skussmål overrasker henne ikke.

- Traumesenteret vårt er i verdensklassen, konstaterer hun.

- Hvordan tror du det er å være politimann i dag?

- Det er sikkert tøft. Jeg tror det er viktig at man tenker at dette handler om organisering, systemer og bemanning mer enn hver enkelt politimanns innsats. Det er viktig at ikke enkeltpersoner blir hengt ut i denne sammenheng, sier hun.

De første timene ved OUS:

(Utdrag fra rapporten)

Akuttmottaket på Ullevål var fullt av ordinære pasienter da varslingen om bombeeksplosjonen kom.

I løpet av 15 minutter var mottaket tømt, og flere traumeteam sto klar da de to første pasientene ankom kl. 15.51.

I løpet av det første døgnet ble 20 traumeteam og tolv operasjonsteam mobilisert. Operasjonsstuer ble gjort klare og intensivplasser og respiratorkapasitet på flere avdelinger frigjort. (foto: Erik M. Sundt)

Noen ordinære pasienter ble overført til andre sykehus i OUS. De ti hardt skadde pasientene fra regjeringskvartalet ble tatt hånd om av hvert sitt traumeteam, og behandling ble igangsatt umiddelbart.

Disse ti pasientene var kanalisert videre fra akuttmottaket da den første pasienten fra Utøya ankom kl. 19.57.

Sykehuset opplevde aldri mangel på behandlingskapasitet eller kompetanse. Kl. 19.00 sto også 15 team klare i Vestre Viken og på AHUS, sistnevnte ble det ikke nødvendig å ta i bruk. Også på Rikshospitalet var ti operasjonsteam og sju intermediærplasser for barn mobilisert, men bare én pasient ble overført hit.

Man regnet med at det kunne komme mange hardt skadde pasienter samtidig, og for å sikre rask flyt gjennom mottaket satte man en erfaren traumekirurgisk overlege til triage ved inngangen.

Traumeleder besluttet å avvike fra vanlige prosedyrer med hensyn til CT, som fort kunne blitt en flaskehals. 20 av de 31 pasientene som etter hvert ankom, hadde alvorlige skader, og 16 operasjoner ble utført i løpet av første kveld og natt. På det meste var seks operasjonsstuer i bruk samtidig. Mange av pasientene ble operert gjentatte ganger i løpet av de nærmeste dagene; én så mye som ti ganger.

Les også: Mer å lære