20 % stryk i Stavanger

Det er store forskjeller på resultatene ved avgangseksamen på de forskjellige sykepleierutdanningene. Verst ut kommer utdanningen ved Universitetet i Stavanger, som topper listen over høyeste strykprosent på bachelor i sykepleie i 2011.

– Aldri før har vi hatt så høy strykprosent på bachelor i sykepleie, konstaterer Kari Vevatne, som er leder ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger.

– Det liker vi ikke og er noe vi tar alvorlig. Vi ser nå på tiltak for at dette ikke skal skje igjen, sier Vevatne til Sykepleien.

Fra 20 til 0,9

Oversikten over karakterene som er utdelt ved landets bachelorutdanninger i sykepleie i 2011, avdekker de store forskjellene. Tall fra Nokut-basen og Database for høyere utdanning viser at strykprosenten varierer fra 20 til 0,9. Andelen eksamener som har endt i beste karakterer, A og B, varierer også, fra 58 til 17 prosent.

Se hele listen og sjekk din skole:

De fleste som stryker, gjør det i medikamentregning. Også i medisinske og naturvitenskapelige emner er strykprosenten høy.

– Ulike krav

Kine Bentzen og Eirik Aldrin i NSF Student påpeker at vurderingskriterier og eksamensformer ikke er inkludert i resultatene.

– Her vet NSF Student at det stilles ulike krav og kriterier på tvers av utdanningsinstitusjonene i sykepleierutdanningen, sier de.

– Når det er sagt, er disse resultatene et tydelig eksempel på at de ulike høyskolene og universitetene har ulik kvalitet, vurderingsformer og undervisningsstruktur. For eksempel er det utpreget forskjell på den generelle strykprosenten ved Betanien diakonale høgskole i Bergen og Universitet i Stavanger. Skylden legges ofte på at studentene ikke arbeider nok, men med så tydelige forskjeller, fattes det en mistanke om at disse «late» studentene ikke får den undervisningen og oppfølgingen de har behov for og krav på, sier studentlederne.

– Sykepleierstudenter er del av et stort lotteri når de velger hvor de ønsker å studere, hvor kompetansenivået og pedagogisk kunnskap hos veiledere og lærere ofte belages på flaks, sier Kine Bentzen.

Satt i gang tiltak

I Stavanger håper de at strykprosenten i fjor blir et unntak.

– Vi har blant annet innført mer case- og dialogbasert undervisning allerede fra i høst. Studentene skal også få jobbe mye mer i grupper enn de har gjort tidligere, sier instituttleder Kari Vevatne.

Det vil i tillegg også bli mer obligatorisk oppmøte på studiet.

– En del studenter har ikke alltid vært til stede i undervisningen, sier Vevatne.

– Det kan være mange forklaringer til dette, og vi vil nå bruke tid på å finne dem. Men vi har mange studenter og begrensede ressurser.

Hun sier videre at sykepleie er et fag som krever mye av studentene.

– De skal både kunne teorien, være god på praktiske ferdigheter og være emosjonelt bevisst. Faget krever kunnskap på mange plan, og det tar tid til å finne ut av dette. Vi må hjelpe studentene til å se dette, og kanskje må vi vektlegge denne bredden mer i undervisningen enn vi har gjort til nå.

Hun mener at de kanskje også må se på andre tiltak, som mer nettstøttet undervisning.

– Vi må se nærmere på hvordan undervisningen i sykepleierlaboratoriene kan organiseres bedre med så mange studenter, sier hun.

Som et tiltak får studentene også hver sin pakke med utstyr som de kan øve inn grunnleggende ferdigheter med, også når de er hjemme, sier Vevatne. Simulering og praktisk trening for sykepleierstudentene er noe instituttet er opptatt av både i undervisning og forskning.

– Må tolkes varsomt

Ole-Jacob Skodvin, leder for avdeling for utredning og analyse i Nokut (Norsk organ for kvalitet i utdanningen), mener resultatene kan bety mange ting:

– Hva antallet studenter som får karakter A eller B, og antallet som får stryk, sier om kvaliteten på en utdanning, skal man være varsom med å tolke. Begge bør sees i sammenheng med andre variabler og indikatorer. En høy strykprosent kan være positiv – utdanningen holder et høyt kvalitativt nivå. Men det kan også være negativt – svært dårlige kandidater ved studiet. Dette kan igjen ha en rekke forklaringer. Tilsvarende argumentasjon gjelder for andelen studenter som A eller B, mener Skodvin.

Dette forteller karakteren:

Tallene som Sykepleien gjengir i tabellen, er kvalitetssikret av rådgivere ved Database for høyere utdanning, og er basert på institusjonenes egenrapportering. Uttrekk er gjort på heltidsstudier, bachelor sykepleie. Studier som har en annen innretning (deltid, desentralisert etc) er ikke med.