Vil snakke om vold
En av fire har opplevd vold fra en de sto nær. Et stort problem, som sykepleiere må ta på alvor, mener Ole Greger Lillevik (bildet).
– Vi møter voldsutsatte overalt – på sykehus, helsestasjon, hjemmetjeneste. Dette fins i alle lag av samfunnet og det er ingenting som tyder på at det å bli utsatt for vold er knyttet til sosiale forskjeller, sier Ole Greger Lillevik.
Sammensatt
Lillevik er førstelektor ved Høgskolen i Narvik og studiekoordinator for en videreutdanning om vold i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk.
– Det kan virke smalt, men vold i nære relasjoner er så mye, sier han.
– Volden kan være både fysisk og psykisk, og er inngripende både for dem som rammes og for samfunnet.
Han peker på at sykepleiere ikke får basiskunnskap om vold i grunnutdanningen, og derfor er det behov for en så spisset videreutdanning.
I en fagartikkel i Sykepleiens nyeste utgave (nr. 8) har han, sammen med to tidligere studenter, skrevet om kvinner som blir hos menn som slår. Gjennom fiktive «Ida» illustrerer de hvor sammensatt situasjonen kan være for en som blir slått av mannen sin.
Skam
Lillevik er opptatt av å spre kunnskap og åpenhet om slik vold. Ikke minst om konsekvensene av å bli utsatt for vold.
– Å leve med vold er som å leve i en krigssituasjon, sier han.
Han håper større åpenhet kan gjøre det lettere for ofrene å få hjelp.
– Mange som opplever vold, føler skam. Men åpenhet er med på å rive ned tabuer. Når tabuene forsvinner, forsvinner også skammen. Og når skammen blir borte, øker motet, sier han.
Og mener samtidig at sykepleiere i større grad må tørre å spørre.
– Når vi får en uggen følelse i møte med mennesker, kan vi tenke «hva foregår i denne familien?», men vi våger ikke spørre. Det er så lett å tenke at «dette er noen andres ansvar». Men vi må ta ansvar for vår egen bekymring.
Vitne til vold
I mange forhold der voksne utsettes for vold, er det også barn.
– Barna utsettes kanskje ikke for vold, men de kan være vitner, sier Lillevik.
– Og forskning viser at det å være vitne kan være vel så skadelig som å være den som er offer for volden.
Han mener sykepleiere også må tørre å spørre barn, når magefølelsen sier at noe er galt.
– De gir ofte ledetråder, sier han.
– Det kan være barnets atferd eller noe de sier, som «vi har en stor hemmelighet i familien, som vi ikke får lov til å snakke om». Da har vi noe å gå videre på.
– Stemmer magefølelsen alltid?
– Det kan være mange grunner til at barn oppfører seg på en måte som gjør at vi reagerer. Kanskje har de kranglet med søsken, foreldrene skal skille seg eller det er psykisk sykdom i familien. Ofte avlyses en bekymring. Andre ganger er den begrunnet.
Mye å gå på
Han tror sykepleiere trenger bedre opplæring i å forstå det de ser, og mer kunnskap og erfaring i å snakke med mennesker de mistenker er utsatt for vold. Han nevner selvmord som eksempel på holdninger i endring.
– I Norge er vi blitt ganske gode til å spørre om selvmord, sier han.
– Men vi har mye å gå på når det gjelder vold.
Han nevner Christoffer-saken som et eksempel.
– Mange burde ant at noe var galt, men ingen grep inn, påpeker han.
Den som utøver vold
Å jobbe med vold, handler ikke bare om å gi tilbud til ofrene. Også overgripere kan hjelpes. Derfor handler en del av videreutdanningen om aggresjonsmestring. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i Tromsø, tilbyr for eksempel sinnemestringskurs for voldelige menn.
Som historien om «Ida» viser, er det for mange ikke bare å gå. Noen velger å bli i forhold preget av vold.
– Jeg ser av og til eksempler på at kvinner gir mannen en sjanse til, mot at han søker hjelp. For noen kan det være en løsning, sier Lillevik.
Nettverk
Han mener det er en stor fordel at studiet er tverrfaglig. Studentene kommer blant annet fra barnevern, politi, sykepleie og skole.
– Derfor er dette ikke bare en fagutdanning, men også en mulighet til å bygge nettverk, sier han.
– Jeg håper videreutdanningen vil spre kunnskap, men også senke terskelen for at sykepleiere søker råd hos for eksempel barnevernet.
Mest lest
0 Kommentarer