Ekstrapoeng til mannlige studenter

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif) støtter NSF Student i at det bør innføres kjønnspoeng ved sykepleierutdanningene. Nå ber komiteen Kunnskapsdepartementet om å vurdere saken.

– Dette er vi veldig glade for, sier studentlederen i NSF, Anna Mohn Sneve.

Per i dag er det registrert 13129 sykepleierstudenter i Norge og 1 396 av dem er menn, skarve 10,6 prosent.

Initiativ fra NSF Student

NSF Student sendte en henvendelse til Kif-komiteen i januar for å få de med seg i kampen. Sneve fikk nylig et brev fra komiteen der de takket for henvendelsen, og vedla en uttalelse til blant annet Kunnskapsdepartementet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Barne- og likestillingsdepartementets likestillingsutvalg. I denne uttalelsen anbefales det å innføre tilleggspoeng for gutter som søker sykepleierutdanningene.

Kif-komiteen mener kjønnspoeng bør gis til det underrepresenterte kjønn ved flere utdanninger, og at ordningen bør opphøre når kjønnsfordelingen over tid viser en 30/70-fordeling. Universitetsavisa skriver at komiteen dermed går motsatt vei av ledelsen ved Universitetet i Oslo, som nylig avviste et forslag fra odontologi, psykologi og medisin om det samme.

Kvalitet og trivsel

– Hvorfor er det nødvendig med kjønnspoeng når det er ledige plasser ved noen av studiestedene, Sneve?

– Det er i dag mange flere søkere til utdanningen enn det er plasser. Så akkurat det tror jeg ikke vi skal bekymre oss for. Det at noen studiesteder har ledige plasser, kommer av at studenter ikke søker seg dit. Vi vet at kjønnsbalanse i studentmassen virker positivt på kvaliteten i utdanningen. Jeg mener vi må tenke kvaliteten og trivselen på studiet. Det burde veie tungt.

– NSF student ønsker jo også å ha karakterkrav til opptaket ved sykepleierutdanningen. Er det ikke en motsetning her?

– Ja, vi mener at det skal være karakterkrav til opptaket, og dette vil også gjelde menn. Siden vi ønsker karakterkrav i spesifikke fag, mener vi disse karakterene må være tilstede for i det hele tatt å søke, deretter vil mennene få kjønnspoengene lagt til sitt snitt. Dette vil derfor ikke være noen motsetning, sier Sneve.

Argumenter for og imot

Motargumentene Kif-komiteen har diskutert, handler om rettferdighetsaspektet - at det er urettferdig fordi de med dårlige karakterer går foran de med bedre karakterer, samt meritokratiaspektet - dette at høyere utdanning og forskning er meritokratisk orientert. Det vil si at det er de med best meritter/karakterer som skal vinne frem.

Men til syvende og sist har komiteen funnet at argumentene for kjønnspoeng veier tyngst. "Kjønnsbalanse vil bedre kvaliteten ved utdanningene, bidra positivt til fagutviklingen og studentenes utvikling og fagkompetanse vil styrkes. Akkurat som vi trenger kvinnelige teknologer til å sette sitt preg på innovasjons- og teknologiutviklingen, trenger vi mannlige psykologer og sykepleiere. I dette ligger også at de som utdanner seg bør gjenspeile samfunnet", hevder Kif-komiteen.

Disse får poenger:

Kvinner:

To poeng ekstra gis til kvinnelige søkere ved totalt 139 studieprogrammer:

• To- og tre-årige ingeniørstudier (unntatt kjemi)
• Maritime høgskolestudier
• Landbruksstudier ved statlige høgskoler
• Integrerte masterstudier i informatikk (5-årige) ved Universitetet i Oslo
• Integrerte masterstudier (siv-ing) ved NTNU (unntatt kjemi, bioteknologi og industriell design)

Menn:

To poeng ekstra gis til mannlige søkere ved to studieprogrammer:

•  Veterinær- og dyrepleiestudier ved Norges veterinærhøgskole.

Kilde: Samordna opptak/Kif