Strid rundt døende pasienter

Mange pårørende har manglende kunnskap om livets slutt, uten at deres rolle som pårørende blir tatt opp. Forsker og sykepleier Anne Dreyer mener helsepersonell på sykehjem bør innføre samtalerutiner med pasienten og pårørende for å bedre dødsomsorgen.

Tilfeldighetene rår

– Det er lite fokus på pasientens evne til å ytre seg om behandlingsvalg og ønsker for livets slutt. Når slike spørsmål ikke tas opp, kan det føre til at mange pårørende vil føle de får et ansvar de ikke ønsker å ha, sier hun.

Dreyer er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har tatt doktorgraden om beslutningsprosesser i sykehjem. Hennes studie viser at det er få rutiner for samtaler i sykehjemsoppholdet, og at pårørendes rolle er veldig uklar. Dette til tross for at de fleste som får fast plass på sykehjem dør der. Mye fokus rettes mot livsforlengende medisinsk behandling, mens spørsmål om å ta avskjed med familie og venner kommer i bakgrunn.

– Jeg ble for eksempel overrasket over at pårørende tror de er ansvarlig for behandlingen pasientene får, sier Dreyer.

Som eksempel på sviktende kommunikasjon, nevner hun pårørende som ikke forstår at døende pasienter neppe tørster, og derfor kan finne på å presse i pasienten mat og drikke. Hun sier at det kan bli uheldig, fordi pasienten kan få ubehag av slike tiltak når de er døende.

– Når man ikke har samtaler innledningsvis, oppleves det for mange pårørende som et sjokk når de får beskjed om at pasienten er døende. Helsepersonell ser på det som en naturlig død og at det er godt at pasienten får slippe, mens for pårørende kan det være et stort traume. Det handler om eksistensielle spørsmål å miste foreldre – også ved høy alder, sier Dreyer.

Vil ruste opp fagmiljøene

Studien viser videre at usikkerhet rundt livets slutt hos pårørende kan være bakgrunn for ønsker om innleggelse av døende pasienter fra sykehjem til sykehus, og at leger gir etter for et slikt ønske om det oppleves som press.

– På den andre siden foreslår sykepleierne at pasienten skal innlegges på sykehus dersom de opplever ansvaret for legens rekvirerte behandling i sykehjemmet som for stort, mener Dreyer.

Hun legger til at det også er lite rom for samtaler mellom leger og sykepleiere om enkeltpasienter. Fordi mange leger kun har en 20 prosent stilling i sykehjemmet enten som kommunelege eller fastlege, vanskeliggjøres mulighet for godt faglig samarbeid.

Dreyer foreslår ulike tiltak for å bedre samhandlingen mellom helsepersonell, pasient og pårørende. Blant tiltakene er bedre legedekning og større stillinger, nok sykepleiere og færre ufaglærte.

– Sykehjemmene vil få økende ansvar med samhandlingsreformen. Derfor er det desto viktigere å ruste opp fagmiljøene. Vi har en lang vei å gå før vi har nok kompetanse i sykehjemmene, ifølge Anne Dreyer.

Fakta

Sykepleier Anne Dreyer disputerte 8. mars med doktorgradsavhandlingen "End-of-life decision-making in nursing homes. A qualitative study". Fra 2007 til 2008 har Dreyer dybdeintervjuet ni leger, ti sykepleiere og femten pårørende ved ti sykehjem i Sør-Norge. Hun konkluderer med at helsepersonell på sykehjem bør innføre samtalerutiner med pasienten og pårørende for å bedre dødsomsorgen.