Vil stille krav til praksissteder

Stortingsmeldingen «Utdanning for velferd: Samspill i praksis» drøfter alle utdanningene for velferdsyrkene, fra videregående skole opp til mastergrad. Og kunnskapsministeren er optimist.

– Studentene vil i framtida møte mer relevante utdanninger som gir dem et bedre grunnlag for yrkesutøvelsen gjennom felles læring og praksis sammen med andre utdanninger, sa hun da meldingen ble presentert.

Felles forskrift

Grunnutdanningene i høyere utdanning styres i dag av rammeplaner og krav om autorisasjon.

Ifølge stortingsmeldingen er flere av dagens rammeplaner i utakt med utviklingen i helsetjenestene. Om sykepleierutdanningen heter det at rammeplanen «stiller for detaljerte krav til praksis ved sengepost, mens dette gradvis både har blitt mindre relevant og samtidig en belastning for praksisstedene på grunn av færre liggedøgn ved sykehusene».

Kunnskapsdepartementet ønsker derfor å erstatte nåværende rammeplaner med en felles forskrift for alle de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene i høyere utdanning. Forskriften skal fastsette krav til felles innhold i utdanningene og praksisperiodene.

Hvordan innholdet i den felles forskriften skal integreres med det fag- og profesjonsspesifikke vil bli konkretisert i oppfølgingen av stortingsmeldingen.

Praksisstudier

Praksisstudier er en sentral del av fagutdanningene. De er viktige for å styrke studentenes kunnskap om arbeidsfeltet og til å trene i reelle arbeidssituasjoner, ifølge meldingen.

Som følge av Samhandlingsreformen må flere studenter få praksis i de kommunale helse- og sosialtjenestene, mener kunnskapsministeren, og signaliserer en tyngdeforskyvning i bruk av praksisarenaer bort fra spesialisthelsetjenesten til mer praksis i kommunal sektor.

I meldingen heter det at Kunnskapsdepartementet vil «vurdere å lovfeste en plikt for alle helse- og velferdstjenestene til å stille til rådighet praksisplasser for elever og studenter og gi dem veiledning innenfor nærmere avtalte rammer.»

Kunnskapsdepartementet vil vurdere om en lovfestet kommunal plikt kan bidra til at  studentene får relevant praksisopplæring av god kvalitet i kommunene. De regionale helseforetakene har i dag et slikt lovpålagt ansvar.

Positive signaler

– Sammen med resten av organisasjonen vil vi gå nøye gjennom meldingen, sier 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Karen Bjøro. Hun mener det er flere positive trekk i meldingen som vil kunne forbedre sykepleierutdanningen.

– Dagens sykepleierutdanning holder ikke mål, og det er nødvendig med fornyelse og modernisering. Det er bra at meldingen tar opp behovet for å styrke kvaliteten i praksisdelen av utdanningen. At det skal innføres krav til praksissteder og veiledere og utvikle indikatorer for kvalitet. NSF har i flere år tatt dette opp med utdanningsmyndighetene og vi vil følge godt med utviklingen videre for å sikre at dette kommer på plass, sier Bjøro.

Nyutdannete sykepleiere har lenge ropt varsko om at utdanningen ikke forbereder dem godt nok til yrket. Meldingen tar opp overgangen fra utdanning til yrkeslivet spesielt, og varsler ordninger for veiledning av nyutdannete for å styrke deres kompetanse.

– Dette kan bli positivt for sykepleiere. En god start på arbeidslivet kan bidra til at flere blir i yrket, sier Bjøro.

NSFs 2. nestleder savner imidlertid svar på hvordan departementet tenker seg finansieringen av reformen.

– Dagens sykepleierutdanning er sterkt underfinansiert. Denne reformen blir en flopp dersom den ikke følges opp av friske midler til fornyelse, mener Karen Bjøro.