Hopp til hovedinnhold

For travelt på sykehus?

Halvparten av sykehuspasientene føler at pleiepersonell ikke tar dem tilstrekkelig med på råd om egen pleie, og en av ti forstår ikke hva pleiepersonell forteller dem.

Mer enn ti tusen personer innlagt på sykehus i fjor har svart på spørreskjema fra Kunnskapssenteret. Nå foreligger rapporten "Pasienterfaringer med norske sykehus: Nasjonale resultater i 2011 og utviklingen fra 2006".

Rapporten viser at voksne pasienter hadde gode erfaringer med sykehusene på mange områder i 2011, og bedre enn i 2006 på enkelte områder. Men sykehusene samarbeider dårlig med andre helsetjenester, informerer for lite om plager etter utskrivning og har for lang ventetid før innleggelse.

- Slår vi sammen de tre mest negative svarkategoriene, svarte halvparten av pasientene at det er forbedringspotensial når det gjelder informasjon om hvilke plager som kunne oppstå i tiden etter sykehusoppholdet, sier seniorforsker Kjersti Eeg Skudal ved Kunnskapssenteret. Hun har vært prosjektleder for den landsomfattende spørreskjemaundersøkelsen.

 

Pleiepersonalet

Spørsmål knyttet til pleiepersonalet omhandler i hvilke grad pasienten ble tatt med på råd i spørsmål om sin pleie, om pleiepersonalet var interessert i pasienten sin situasjon, om pasienten fikk fortalt alt som var viktig om sin situasjon, om pleiepersonalet hadde tid når pasienten trengte det, om pasienten hadde tillit til pleiepersonalets faglige dyktighet, om pleiepersonalet hadde omsorg for pasienten og snakket slik at pasienten forsto dem.

Hele 51 prosent av pasientene svarte at de "ikke i det hele tatt", "i liten grad" eller "i noen grad" ble tatt med på råd vedrørende sin pleie og 9 prosent svarte at pleiepersonalet ikke snakket slik at pasienten forsto dem.

 

Lavest skår

Utskrivning er den indikatoren som får den dårligste skåren. Her ble det spurt om pasienten ble informert om hva vedkommende kan gjøre ved eventuelle tilbakefall hjemme, og om pasienten ble informert om hvilke plager som kunne oppstå i tiden etter sykehusoppholdet.

Informasjon om plager som kunne oppstå i tiden etter sykehusoppholdet, er det spørsmålet som har dårligst skår. Halvparten rapporterer at de "ikke i det hele tatt", "i liten grad" eller "i noen grad" har fått denne informasjonen. Tilsvarende svarer 45 prosent at de ikke fikk informasjon om hva de kan gjøre ved eventuelle tilbakefall hjemme.

Samhandling er den indikatoren som får nest lavest skår.

- Her svarte 41 prosent av pasientene at samarbeidet mellom sykehuset og hjemmetjenesten eller andre kommunale tjenester ikke fungerte bra, sier Eeg Skudal.

Videre svarte 40 prosent at de ikke opplevde sykehusets samarbeid med fastlegen som bra.

 

Ventetid

På spørsmål om de måtte vente for å få et tilbud ved sykehuset, svarte 28 prosent at de ventet altfor lenge eller ganske lenge.

Ventetid er noe som mange pasienter er opptatt av, og det ble hyppig utdypet i et åpent kommentarfelt bakerst i spørreskjemaet. Her er et eksempel:

" Når du har en kreftdiagnose, er det en urimelig og en stor påkjenning både fysisk og psykisk med ventetid på 2-3 måneder for å komme til behandling".

 

FAKTA OM UNDERSØKELSEN:

* Omfatter et utvalg voksne pasienter utskrevet fra døgnopphold ved somatisk sykehus i perioden 1. mars til 22. mai 2011.

* Alle offentlige sykehus (i alt 51) og ti private sykehus deltok i undersøkelsen. Det ble trukket 400 pasienter tilfeldig fra hvert sykehus.

* Totalt svarte 10 514 pasienter på undersøkelsen.

* Svarprosent 47,1.

 

Mer om rapporten HER.