Fra India til Ullevål

Manisha Das pusler rundt en liten baby. Lyset er dunkelt, lydene dempet. Ganske annerledes enn hun er vant til.

– Jeg er vant til mye mer støy, sier hun.

Snart skal hun tilbake til det største sykehuset i Kolkata i India. Med seg har hun kunnskap om hvordan syke og premature nyfødte pleies i Norge.

Må jobbe fort

– Dere håndterer barna på en annen måte, sier Manisha Das.

Med hendene gjør hun varsomme, rolige bevegelser.

– Vi er vant til å gjøre det fort.

Hendene skifter takt. Nå er de raske.

– I India kan en sykepleier ha ansvar for opp til femten babyer. I Norge har en sykepleier ansvar for en til to. Dere tenker kvalitet, vi må tenke kvantitet.

Kollega Debi Pal nikker.

– Men enkle ting, som hvordan vi håndterer barna, kan vi prøve å gjøre noe med, sier hun.

Utveksling

Manisha Das og Debi Pal er nyfødtsykepleiere på sykehuset som heter IPGMER&S.S.K.M hospital i Kolkata i Vest-Bengal i India. I snart seks måneder har de hospitert på nyfødt intensiv på Ullevål i Oslo.

Det norske og indiske sykehuset samarbeider om er å bedre sykepleien til syke nyfødte. Målet er å redusere spedbarnsdødeligheten i India, der 50 nyfødte dør per 1 000 fødsel. I Norge dør 3.

– Det er mye infeksjoner og dårlig ernærte barn, forteller de indiske sykepleierne.

– For eksempel fins det ikke morsmelkbank i India.

Men det kan komme en i Kolkata, som følge av dette samarbeidet. Mens de har vært i Norge, har Pal og Das også besøkt melkebanken på Rikshospitalet for å lære.

Å bruke morsmelk er særlig viktig i India, der 70 prosent av overflatevannet er forurenset.

Fra teori til praksis

Utvekslingen er en følge av Norway- India Partnership Initiative (NIPI). Det er en avtale som er inngått mellom Indias statsminister Manmohan Singh og Norges Jens Stoltenberg om å redusere spedbarnsdødeligheten i India.

– Vi ble spurt om å hjelpe til med å heve kompetansen på sykepleie til nyfødte, sier Kristin Schjølberg Hanche-Olsen, leder av seksjon for internasjonalt samarbeid ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– India har teoretisk kompetanse og nok personell, men trenger hjelp til å omsette teorien i praksis. OUS bidrar med å sende erfarne sykepleiere til India og ta imot indiske sykepleiere som vil hospitere hos dem. Utvekslingen finansieres av Fredskorpset, på oppdrag fra Utenriksdepartementet, og OUS.

Ønsker endring

Om få dager reiser spesialsykepleier Marie Hornslien til Kolkata. Hun skal veilede sykepleiere, men også lære selv.

– Å få kunnskap om andre kulturer er en del av prosjektet, påpeker hun.

Kristin Schjølberg Hanche- Olsen viser til at det er mange fremmedkulturelle på OUS, særlig på nyfødt. Derfor er kompetanse om andre kulturer viktig.

– I tillegg vil sykepleierne som reiser ut møte et helt annet sykdomspanorama, sier hun.

– De vil erfare ting som vi sjelden eller aldri ser her.

Hun tror også oppholdet vil sette forholdene i Norge i perspektiv.

Opprinnelig var utvekslingen tenkt å vare i fem år, men Schjølberg Hanche- Olsen ser for seg at det vil vare lenger. Et langsiktig mål for samarbeidspartneren i India, er at endringene på sykehuset i Kolkata også skal føre til endringer på sykehus i andre deler av India.

Enkle tiltak

To norske sykepleiere har snart vært i Kolkata i seks måneder. De har blant annet bidratt til at barna leires bedre. I India er det vanlig å legge nyfødte på ryggen, med armer og bein utstrakt.

Sissel Mathisen, seksjonssjef på nyfødt intensiv, forteller at norske sykepleiere kan bidra med tiltak, som forbedrer sykepleien til nyfødte uten å koste mye penger.

– Som å klippe tuben til respiratoren, slik at det blir mindre dødvolum og dermed lettere å ventilere barnet, forklarer hun.

– Eller å begynne å gi barna morsmelk med en gang, for å få i gang tarmsystemet. Det er ikke praksis i India.

Råmelk gis heller ikke til de nyfødte. I Norge ser man på den som særlig viktig for immunforsvaret. I India regnes den som uren og blir kastet.

Ønsker kunnskap

Debi Pal nikker. Og forteller om sukkervann som et annet eksempel.

– Det bruker vi ikke i India. Når vi skal smertelindre barna under prosedyrer, gir vi brystmelk. Har vi ikke brystmelk, har vi ikke noe å gi. Men vi skal foreslå sukkervann.

– Hvordan oppleves det at norske sykepleiere vil endre deres praksis?

– De møter oss med respekt, sier Pal.

– Derfor hører vi på dem.

– De ser først hvordan vi gjør det. Så forklarer de hvorfor de gjør som de gjør og viser til forskning, sier Das.

– Som sykepleiere er vi akademisk utdannet. Vi ønsker å basere praksis på vitenskap.

Ikke vanlig å reise

Det var ikke rift om å få komme til Norge.

– Vi var de eneste som hadde pass, forteller Debi Pal.

– I India er det ikke vanlig å reise til utlandet. Særlig ikke for kvinner. Å reise uten en mann er ikke bra. Men vi har støtte fra familien vår, sier hun.

– Jeg har drømt om å reise ut, dette er min første sjanse, sier Manisha Das.

– I Europa er dere kommet lenger enn i India. Jeg ønsket å se hva dere gjør.

Lærer av leger

Når Pal og Das skal beskrive den største forskjellen mellom sykehuset i Kolkata og Ullevål, nevner begge plassen.

– Dere har så god plass. Det er flere sykepleiere her. Mer utstyr. Dere får alt dere trenger. I India må foreldre selv betale for medisiner, bleier og mat til barna. Har de ikke penger til medisin, kan barna dø, sier Debi Pal.

– Hva er bedre i Kolkata?

– Håndvasken, sier Debi Pal og smiler.

– I India er håndvask gullstandard. Hver gang jeg kommer på jobb, må jeg vaske hender i to minutter. Ellers vasker jeg hendene i tjue sekunder, for eksempel før jeg tar i en baby. Vi er også flinke til å lære mødrene håndvask.

Fedrene ser de ikke på nyfødt intensiv i Kolkata. Det er ikke tradisjon, og siden det er trangt, er det vanskelig med menn på avdelingen når kvinnene skal amme.

Manisha Das forteller at legene i India er flinke til å lære bort og å diskutere med sykepleierne.

– Når legene går visitt, forteller de om barnets tilstand og hva som vil skje videre. Det har de mindre tid til her.

Kommer flere

Inne på stuen snakker Manisha Das en blanding av engelsk og norsk. Hun sjekker monitorene. Debi Pal ser til at babyen ligger godt på morens bryst. De snakker lavt til babyen og hverandre. Snart skal de formidle hva som foregår på Ullevål til kollegene i Kolkata. I april kommer to nye indiske sykepleiere til Ullevål.      

KOLKATA

Kolkata, tidligere Calcutta, er hovedbyen i delstaten Vest-Bengal i India. Byen har mellom fire og fem millioner innbyggere.

Kolkata er Indias viktigste by for handel og kultur. Er en viktig havneby og et senter for finans og industri.

Byen ligger i et flatt, sumpaktig landskap, med høy fuktighet og sterk varme.

Kilde: Store norske leksikon  

NIPI

The Norway-India Partnership Initiative (NIPI) er et samarbeid for å bedre barnehelsen i India. 

India har et ambisiøst helseprogram, National Rural Health Mission (NRHM), som konsentrerer seg om helsen til mor og barn. NIPI skal bidra til dette programmet gjennom å tilføre blant annet kunnskap. 

Utvekslingen av sykepleiere mellom Oslo universitetssykehus (OUS) og IPGMER&S.S.K.M hospital i Kolkata er en følge av NIPI. OUS ble spurt om å bidra med kompetanse på sykepleie til nyfødte. Utvekslingen finansieres av Fredskorpset og OUS. 

Kilde: Norges ambassade i India og OUS