Vil vite mer

– Stadig flere mennesker overlever kreft, det blir derfor også viktigere å få mer kunnskap om hvordan vi kan følge opp disse best mulig, forteller Ragnhild Johanne Tveit Sekse.

Hun er forskningssykepleier ved gynekologisk avdeling ved kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus. I november disputerte hun med avhandlingen: Livet etter underlivskreft. Kvinner sine erfaringar fem og seks år etter behandling for kreftsjukdom.

Merket for livet

Utvalget i undersøkelsen består av 16 kvinner som Sekse har dybdeintervjuet i to omganger. Første gang rett før den siste kontrollen før de ble erklært friske; fem år etter avsluttet behandling. Så intervjuet hun dem igjen ett år senere.

– Forskjellen på hvordan kvinnene hadde det etter fem år og seks år var ikke så stor. Den viktigste forandringen var at de ikke lenger var i et oppfølgingsprogram, sier Sekse.

De fleste kvinnene Sekse snakket med opplevde ikke den enorme lettelsen de hadde trodd de skulle føle da de ble erklært friske.

– Livet blir aldri som før. Mange spør seg: Hva nå? Når man har opplevd å få kreft en gang så vet man at det kan skje igjen. Kvinnene er merket for livet av denne erfaringen, forteller Sekse.

Mindre sexlyst

De fleste av kvinnene ga uttrykk for at de nære ting, livet her og nå var blitt viktigere enn før sykdommen. Alle var takknemlige for livet, men noen strevde mer enn andre.

– Et viktig funn er at vi må veilede og informere kvinnene bedre i forkant av behandling og gjennom hele forløpet, sier Sekse.

Behandlingen for underlivskreft kan føre til at kvinnene kommer i overgangsalderen og mange av kvinnene i studien var fullstendig uforberedt på de kroppslige endringene dette medførte.

– Mange av kvinnene opplevde for eksempel nedsatt sexlyst og tørre og såre slimhinner. De skulle ønske de hadde visst mer om dette på forhånd, forteller Sekse.

– Mange av problemene var dessuten knyttet til intime og tabubelagte områder og derfor ikke så lett å ta opp på de medisinske rutineundersøkelsene. Samtlige av kvinnene ønsket at helsepersonell hadde tatt disse tingene opp med dem.

Noen av kvinnene fortalte også at de kunne forveksle fysiske endringer som skyldtes behandlingen med tegn på tilbakefall.

Samtalepoliklinikk

Sekse ivrer for å åpne en samtalepoliklinikk for å dekke kvinnenes informasjons- og veiledningsbehov. Hun opplever at forskningsresultatene hennes blir tatt på alvor av avdelingsledelsen, og tror at funnene har gjort kollegaene på kvinneklinikken mer oppmerksomme på kvinnenes behov for veiledning og samtaler. Blant annet får kvinner som opereres for underlivskreft med avansert kikkhullskirurgi oppfølging.

– Disse kvinnene er inne på sykehuset i kun ett døgn og blir ringt opp av sykepleier etter at de har kommet hjem. Etter seks uker blir de også innkalt til samtale på poliklinikken, sier Sekse.

Sammen med gynekologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus har hun også vært med å starte en stor randomisert kontrollert intervensjonsstudie der kvinner som har gjennomgått underlivskreft kan delta. Studien har to ulike intervensjoner: undervisning og veiledning i gruppe, fysisk trening i gruppe, i tillegg til en kontrollgruppe. Målet med studien er å sammenlikne effekten av de to ulike intervensjonene, målt som endringer i selvrapportert livskvalitet og mestring pre- og postklinisk, og ved ett års oppfølging.

– Det fine er at dette er fagutvikling og kvalitetsutvikling som direkte involverer sykepleierne både som forskere, undervisere og veiledere, sier Sekse.

 Les sammendraget av Sekses doktorgradsavhandling her.