Mye vold - men trygg på jobb
Slag mot hode, spark og spytting: 3337 voldsepisoder og tilløp til vold er registrert på Brøset siden 2005.
Klikk-klikk. Dører låses opp. Dører låses igjen. Rasling fra nøkkelknipper er eneste lyd i de lange, hvite korridorene som binder de gamle bygningene på Brøset, tidligere Reitgjerdet, sammen denne tirsdag ettermiddagen.
Nøkler, nøkkelkort, walkie-talkie og voldsalarm er standard jobbutstyr her. For om det er rolig nå, kan situasjonen raskt snu. Det har mange av de ansatte fått erfare på kroppen – gjennom slag, spark, kloring og skalling. Det er ikke risikofritt å jobbe med pasientene som er regnet som landets farligste.
Brøset er den første av de tre regionale sikkerhetsavdelingene
vi har i Norge, og har rundt 24 innleggelser hvert år.
Pleieforholdet på Brøset er 5:1, altså fem pleiere per pasient.
Sikkerhetspostene på Brøset består av to regionale og en
fylkesdekkende sikkerhetspost. Det er også en egen enhet for
ergoterapi. Til sammen jobber det 13 sykepleiere og 21 psykiatriske
sykepleiere på de tre sengepostene. Her er pasienter med alvorlige
psykiske lidelser, som er for farlige eller ressurskrevende for det
ordinære helse- og fengselsvesenet. Flere av pasientene er overført
fra fengsel etter å ha blitt psykotiske og utagerende der. Andre har begått drap eller har utført grove voldshandlinger, og
blitt dømt til tvunget psykisk helsevern. Noen er gjengangere, de
har vært innlagt tidligere, blitt bedre, men kommer så tilbake når
sykdomsbildet forverrer seg. Slag, spark, trusler Voldsstatistikken på Børset preges av hvem som til enhver tid er
pasienter:
– Det samme gjelder for 2010 og i år, her er det én pasient som
drar opp tallet, sier psykiatrisk sykepleier Erik Kroppan. Han
jobber som systemrådgiver og koordinerer sikkerhetsgruppene på
Brøset. Han har samlet inn statistikk over alle voldsepisoder og
tilløp til vold siden 2005. 3337 er tallet oppe i nå. – Det høres mye ut? – Ja, det høres mye ut. Når vi ser på tallene for hvert år, er
det enkeltpasientersom drar opp statistikken. Vi har rutine på at
hver ansatt skal registrere alt av faktisk vold, trusler og tilløp
til vold. Dette kan omfatte slag, spark, verbale trusler, spytting
og så videre. En hendelse kan utløse flere skademeldinger, siden
flere personer kan være involvert, sier han. Når voldsepisodene eller tilløpene til vold oppstår, registreres
det på et skademeldingsskjema. På dette skjemaet spesifiseres
antatt utløsende årsak, utageringsmåte, konsekvens for den utsatte
og skadeomfang, og alvorlighetsgrad. En skademelding kan inneholde flere utageringsmåter – for
eksempel slag, spark og spytting. Kroppan har også ført statistikk over beltelegging eller
transportbelter på utagerende pasienter. De årene det er mange
skademeldinger, er det mange beltelegginger. – Kollegialt samhold En studie utført ved Brøset viser at de ansatte trives, til
tross for tøffe arbeidsforhold med høy forekomst av vold og
trusler. 100 sykepleiere ved Brøset ble spurt om symptomer som kan tyde
på posttraumatisk stress. De samme ble også spurt om
yrkeslivskvalitet, etter et såkalt ProQoL-skjema, hvor de skulle
krysse av for symptomer som kunne indikere for eksempel utbrenthet.
Disse svarene ble så sett i sammenheng, og det viste seg at
forekomsten av symptomer på utbrenthet og posttraumatisk stress var
lavere enn hva internasjonale studier fra psykiatriske avdelinger
viser. – Vi tror at mange ansatte per pasient og systematisk jobbing
med å forebygge at voldsepisoder oppstår, er viktige faktorer for å
forhindre utbrenthet og posttraumatisk stress. Aksept fra ledelsen
om hva de ansatte står i, kollegialt samhold og rask linje til for
eksempel psykologhjelp, er også viktig. Det sier Christian Lauvrud, forskningskoordinator og psykiatrisk
sykepleier ved Brøset kompetansesenter. Sammen med
psykologspesialist Kåre Nonstad og psykiater og veileder Tom
Palmstierna ved Karolinska Institutt, er det han som har stått for
studien. Denne tirsdagen har sikkerhetsgruppa nettopp hatt møte. De
samles en gang i måneden for å ta opp alt som handler om sikkerhet
på Brøset. Det kan være en lås som må skiftes, en list som har
løsnet, eller en pasient-/pleier-relasjon som har blitt vanskelig,
og som potensielt kan utløse en farlig situasjon. Skaderapportene blir gjennomgått, og det brytes ned til når på
døgnet situasjonene oppsto, hvem som var på jobb, for å få et
totalbilde av risikoen. – Vi må se på hva som var rundt hendelsen, sier psykiatrisk
sykepleier Stig Emil Johansen. Han har jobbet på postene på
sikkerhetsavdelingen i 10 år, og er med i sikkerhetsgruppa. Han sier de jobber for å oppnå relasjoner, framfor å ha en klar
«vokter»- rolle overfor pasientene. – Vi streber etter å ha en likeverdig måte å snakke med
pasientene på, ikke ovenfra og ned. Policyen er at den ansatte som først oppnår en god relasjon til
en pasient, er den som skal jobbe aller tettest på. Det rokkeres
gjerne på vaktlistene for å få til dette. – Relasjoner er vårt viktigste arbeidsredskap, sier han. – Vi er alltid tre sammen, ingen er alene med en pasient. Vi går
alltid med sikkerhetsalarm og walkie-talkie, slik at vi raskt kan
mobilisere fra andre avdelinger ved behov, sier Johansen. – Er du redd på jobb? – Nei, jeg er ikke det. Der et veldig godt og støttende
arbeidsmiljø her. Vi jobber mye med å lese situasjonene, for å
unngå at det smeller. Har det vært en voldsepisode, snakker vi
alltid gjennom det som skjedde, rapporterer videre til ledelsen, og
om nødvendig er det tilbud om legesjekk og psykologhjelp her på
huset, sier Stig Emil Johansen. Sikkerhetsgruppa arrangerer også praktiske øvelser. Disse
øvelsene skjer i gymsalen, med gymtøy på. – Der simulerer vi situasjoner som har vært eller kan tenkes å
oppstå. Det er viktig å holde kunnskapene ved like,slik at man ikke
blir overrasket, sier Stig Emil Johansen. Denne desembertirsdagen er det enkelte ledige plasser på noen av
postene, men det kan raskt snu. Inne på post B er det stille og rolig. Alle pasientene på rommet
sitt, og tre ansatte sitter gangvakt. Utenfor pasientrommene er det
et stort oppholdsrom med TV, kjøkken og spisekrok. Dersom de
ansatte vurderer at noen av pasientene trenger skjerming, må de
lenger inn i lokalene. Bak nok et par låste dører er det et stort,
nesten nakent rom. På gulvet er det tapet fast en treningsmatte. På
andre siden av korridoren er det et soverom - vegg i vegg med en
enkel seng med reimer.
Eli Fjærstad Ellemyr og Else Nyheim (bildet) har
jobbet på Brøset i henholdsvis 20 og 13 år. De mener sikkerheten er
godt ivaretatt. At de er kvinner, mener de forebygger en del
voldsepisoder.
– Mange pasienter har det «innebygget» at de ikke skal slå
kvinner. Vi får en slags morsrolle for enkelte av pasientene, sier
de. Pasientene skal bare være på Brøset til de er klare for et
lavere omsorgsnivå. Det vil i de aller fleste tilfeller si at de
blir overført til en sikkerhetsavdeling i hjemfylket. – Men det har skjedd, en sjelden gang, at pasienter har blitt
såpass friske at vi har skrevet dem ut direkte til
kommunehelsetjenesten. Jeg må understreke at det er unntakene, men
det har skjedd, og det er teoretisk mulig, sier Christian
Lauvrud. På postene jobber de ansatte mye med å redusere farlig atferd.
Brøset har utarbeidet en internasjonalt kjent «sjekkliste» på seks
tegn som ansatte bør være oppmerksomme på for å unngå at pasienter
blir utagerende og voldelige. De seks tegnene er: ››Mer forvirret ››Mer irritabel ››Mer brautende atferd ››Oftere fysiske trusler ››Oftere verbale trusler ››Oftere slag, spark og lignende mot inventar Denne listen ble til av dr. philos. og psykiatrisk sykepleier
Roger Almvik, som er forskningsleder ved Brøset kompetansesenter. I
sykepleierdokumentasjon ble 56 ulike atferdsendringer beskrevet før
voldsepisoder. De seks mest hyppige er bakgrunnen for det som
kalles «Brøset Violence Checklist» (BVC). BVC er i dag validert
gjennom studier og utprøvinger, og er i bruk over hele verden. Den
er den eneste i sitt slag som har gjennomgått to randomiserte
kontrollerte studier. – Sjekklisten sitter i ryggmargen, sier Stig Emil Johansen. – Vi kan aldri senke guarden når vi er på jobb. Vi kan ofte både
se og føle når noe er i gjære, sier han. FAKTA:
Risikovurdering ›› For å vurdere risiko og be handling, bruker Brøset en såkalt
STARTkartlegging av alle pasienter (Short Term Assessment of Risk
and Treatability). Her vurderes risikoen for vold, selvskade,
selvmord, rusmiddelbruk, rømming, svikt i egenomsorg, samt risikoen
for å bli et offer for andre eller seg selv. ›› Siden 2005 er det foretatt nesten 600 START-vurderinger.
FAKTA:
Bruk av mekaniske tvangsmidler:
2006: 45 timer - 4 pasienter 2007: 57 timer - 7 pasienter 2008: 32 timer - 4 pasienter 2009: 29 timer - 3 pasienter 2010: 111 timer - 4 pasienter 2011 : 288 timer - 6 pasienter Tallene fra 2011 er ifølge Brøset høye på grunn av mye bruk av
transportbelter i en kort periode. ››Frivillig innleggelse: psykisk helsevernloven paragraf 2-1 ››Straffegjennomføringsloven paragraf 13 ››Varetektssurrogat straffeprosessloven paragraf 188 ››Tvungent psykisk helsevern, kapittel 3 psykisk helsevernloven,
paragraf 3-2 og 3-3 og kapittel 5 paragraf 5-2 ››Straffeprosessloven paragraf 167
Fem pleiere per pasient
I 2005 var det for eksempel én pasient som sto for rundt 1400
skademeldinger.
– Ikke redd
– Kvinner forebygger vold
En pasient har hele skjermingsavdelingen alene – sammen med
pleierne.
Bruker sjekkliste
(reimer i seng eller transportreimer)
Pasientene på Brøset er innlagt etter forskjellige paragrafer:
0 Kommentarer