Helsesøster - elev 1:1000

En kartlegging i Østfold avdekker den lave dekningen av helsesøstre. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Stikkord

Helsesøstrene i Østfold krever at politikerne snart tar situasjonen på alvor.

Leder for NSFs lokale faggruppen av helsesøstre i Østfold, Anne Torhild Kopperud, er ikke overrasket over funnene i kartleggingen Fylkesmannen i Østfold har gjort om status for skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom i fylket.

– En helsesøster til tusen elever er langt unna anbefalt nasjonal norm. Bruk kartleggingen og ikke la kommunene lenger slippe unna med å skylde på små ressurser og dårlig tilgang på helsepersonell, er oppfordringen fra Kopperud.

 

Dystre tall

I de fleste kommunene i Østfold ligger personalinnsatsen for helsesøstre på omkring 0,1 årsverk per 100 elever. Det er betydelig under den nasjonale normen på 0,35 årsverk i barneskolen og 0,18 i ungdomsskolen. Legedekningen og dekningen av fysioterapeuter er henholdsvis 0,02 og 0,014. Det er også betydelig under anbefalt norm.

Også skolehelsetjenesten i videregående skoler er underbemannet i forhold til de anbefalte normene. Helsesøsterdekningen er kun 0,07 årsverk per 100 elever, mens normen er på 0,13. Gjennomsnittlig åpningstid for skolehelsetjenesten i grunnskolen er 8 timer per uke, i videregående skole 12 timer.

Her er anbefalingene:

Helsesøster Anne Torhild Kopperud mener kartleggingen med all tydelighet viser at det ikke holder med nasjonale anbefalinger. Hun etterlyser en forpliktende nasjonal minstenorm for bemanning.

Tallene som kommer fram i kartleggingen bekymrer også seniorrådgiver Solveig Hagelskjær hos Fylkesmannen i Østfold.

– Vårt mål med kartleggingen er at skolehelsetjenesten skal bli bedre, sier Hagelskjær. Hun håper kommunene vil bruke kartleggingsrapporten i sitt arbeid for å styrke tjenesten.

Det gjenstår å se. Kommunestyret i Hvaler vedtok i desember i fjor at bemanningen på tre skoler med rundt 500 elever skal reduseres fra en 80 prosent til 30 prosent stilling. Stillingen skal dekke alle barn i kommunen fra 5–20 år. Reiseavstand er 1,3 mil til den skolen som ligger lengst unna.

 

Frisklivsarena

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er lokale lavterskeltilbud til over en million barn og unge og deres foreldre.

– Tjenestene har en viktig rolle i å avdekke problemer, intervenere tidlig i problemløpet og sørge for iverksetting av tiltak og henvisning til andre instanser. De kan benyttes uavhengig av sosioøkonomisk status, og på den måten bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller, sier Anne Torhild Kopperud.

Hun mener en godt utbygd skolehelsetjeneste er et viktig kontaktpunkt mot det øvrige kommunale hjelpeapparatet. Tjenesten er dessuten en viktig frisklivsarena for barn og unge i det generelle folkehelsearbeidet rettet mot blant annet ernæring, fysisk aktivitet og forebygging av tobakk og rus.

– Denne rollen krever at tjenesten har en bemanning som gjør den til et reelt lavterskeltilbud, at den har kompetanse til å ivareta sine oppgaver, og at kommunene prioriterer den, mener Kopperud.

 

Stadig nye oppgaver

Flere nye oppgaver er og vil bli pålagt tjenesten framover. Eksempler på dette er HPV-vaksinering av jenter, oppfølging av for tidlig fødte barn, nye retningslinjer for veiing og måling, nye retningslinjer for forebygging og behandling av overvekt og fedme, forebygging og oppfølging av kjønnslemlestelse og forebygging av tvangsekteskap.

At tjenesten får nye oppgaver tolker helsesøsteren som en anerkjennelse av arbeidet de gjør. Men ikke når dette stadig skjer uten at tjenestene blir tilført ressurser og personell.

En helsesøster til tusen elever er langt unna anbefalt nasjonal norm. Anne Torhild Kopperud, NSF Østfold.